Om du skulle finne deg selv i den uvanlige situasjonen at du har en ledig dag uten noe å gjøre, kommer her et forslag til en helt super aktivitet.
Ta med deg dine beste venner og stå grytidlig opp. Bussen går kl. 06.00, så du må sette vekkerklokka på 05.20 for å rekke å spise litt frokost. Vennene dine er kanskje litt gretne, men det går over - hold ut. Når bussen kommer vil du trolig bli litt forbløffet over hvor høy den er i forhold til lengden. Den har nemlig 4-hjulstrekk og ligner mer på en liten lastebil enn en buss. Det er nødvendig når den skal kjøre på stranden.
Bussen tar deg til landgangsbåten som tar dere over til Fraser Island, verdens største sandøy. Er dere heldige ser dere delfiner, hai og skilpadder i vannet på turen over. Der ute setter bussen fart på stranden og durer i full fart med bølgene som slår inn under og noen ganger litt over bilen. Eller hva med en skikkelig skumdusj av hele bussen?
Å kjøre på stranden her er en merkelig følelse. Det føles som om det er et kjøretøy når du ser til venstre, men en båt når du ser til høyre. Fartsgrensen på stranden er 80 km/t, og det er stort sett deromkring sjåføren holder seg. Det føles ganske fort. Noen steder er det bekker som renner ned i sjøen, det er nemlig mange ferskvannskilder og store innsjøer på denne store øya. Etter en utfordrende - for bussjåføren - kjøretur på stranden, er det "morning tea" ved en av bekkenes utløp. Greit med en kopp kaffe/te og noe å bite i siden du og vennene dine jo sto opp tidlig.
Bussen svinger av beachen og kjører inn noen helt forferdelige sandveier innover midten av øya. Det går ikke like fort som på stranden, men til gjengjeld humper og dumper det til tider noe helt forferdelig så sangen humpetitten får virkelig mening. Når bussen stopper blir du og dine venner sendt ut på en kort rusletur i regnskogen - se opp for dingoer og pass godt på barna. Dingo er en villhund som ser veldig søt ut, men som er farlig nok dersom du møter en mor med barn eller dersom den føler seg truet. Det er bare ca. 100 dingoer igjen her. Rusleturen ender ved en stooor innsjø som heter Lake McKenzie. Her er det et helt fantastisk klart vann og en utrolig fin sand. Helt perfekt temperatur også - kanskje 25-26 grader. Et bad som nytes.
En time senere fortsetter humpeturen et kort stykke før neste stopp. Når du hopper ut av bussen møtes du kanskje av den dingo - slik vi gjorde - de ser virkelig søte ut, men i 2002 ble en liten gutt drept av en dingomor. Det førte til at de skjøt ned store deler av bestanden som den gang var på ca 450 dyr.
Du og dine venner blir sendt ut på en liten tur for å slenge deg i regnskogens lianer, høre etter bekkens stille sildring over sandbunnen eller bare ser på trærne.
Mens du ser på regnskogen, så griller og preparerer bussjåføren det deiligste måltidet du kan tenke deg. Fisk, storfe og masse tilbehør. Naminam.
Inn i bussen igjen, videre på melkeruta og deretter ut på beachen igjen. Denne gang kjører bussen opp til et skipsvrak som har ligget her på stranden siden 1932. Det er et skip som ble bygget som sykehusskip før 1. verdenskrig. Siden gikk det i trafikk mellom New Zeeland og Australia. Men under depresjonen i 30-åra ble det solgt som skrapjern til japanerne. Når japsene skulle ta skipet hjem slet det seg under en orkan, og ble liggende her på Fraser Island. Her ligger det nå og minner oss om tidligere tider. Fasinerende med bølgene som slår opp igjennom det rustne vraket.
Ny stopp lenger oppover stranden ved the Pinnacles - flerfarget sandstein. Det er sand som har blitt til skjør sandstein gjennom 700 000 år, men som vi ikke får røre. Fargene i sandsteinen varierer fra hvit til mørk brun, sanden farges av de forskjellige næringsstoffene de sandkornene blander seg med.
Inn i bussen igjen og tilbaketuren langs "75 mile beach", som nå er halvveis nede mot lavvann, kan starte. Siste stopp på Fraser er Eli Creek. Eli Creek er en bekk med klart regnvann som er renset av all sanden og som året rundt leverer mange tusen liter ferskvann. Den største kontinuerlig rennende bekken på øya. De øvrige bekkene tørker opp helt eller delvis når det er tørt, men ikke denne. Du og vennene dine vil bli oppfordret til å gå oppover langs bekken så langt dere tillates. Deretter må dere hoppe uti og la dere drive med bekken ned til stranden igjen. Litt kaldt med en gang, men deilig å la seg drive nedover med den svake strømmen i bekken. Sandbunn hele veien, så det er bare å sette bena i om det skulle gå for fort. Tilbake til bussen og "afternoon tea", eller kalde forfriskninger, og "Lamingtons"-kake.
Så er det full fart tilbake langs stranden, og er dere heldige så ser dere en dingo eller to til før dere når tilbake til landgangsfergen som tar deg og vennene dine tilbake til fastlandet. Kl. 18.00 settes dere av der dere startet turen 12 timer tidligere - mette av inntrykk!
No comments:
Post a Comment