23.jan: Krokodillemøte

Elise og jeg starter dagen med en løpetur ut fra campingplassen i Coolwater. Ganske varmt  og solen steker på oss selv om klokken bare er kvart over åtte. Vi løper ned på stranden langs med noen mangrovetrær. På stranden er det ganske tungt å løpe for vi synker dypt ned i sanden for hvert skritt. Det blåser godt i dag og store bølger slår langt innover stranden. Vi snur når Elise synes hun ser et stort krokodillegap lenger borte på stranden, men det er nok heldigvis bare en gammel og grå trestokk. Fuglene vandrer og flakser rolig rundt stokken - det hadde de nok ikke gjort om det var en ekte krokodille. Fantasien er det ikke noe i veien med.

Etter frokost reiser vi til en krokodillefarm som ligger i nærheten. Det blir en spennende opplevelse. De har over 4000 krokodiller der. De vi får se er ville krokodiller som de av en eller annen grunn har måttet fange og flytte til farmen. I tillegg avler de opp krokodiller av eggene som disse krokodillene legger. På farmen får de kun lov til å lage produkter av skinnet til de krokodillene de avler frem selv, ikke av de krokodillene som er fanget inn.

Omvisningen starter først med at vi får høre sannheter og myter om krokodiller. Hvis man trenger å rømme fra en krokodille så er det kun en ting som gjelder: Løp så fort du kan rett frem og fortrinnsvis vekk fra krokodillen. Ikke løp i sikksakk og ikke klatre opp i et tre. Krokodillen veiver frem og tilbake med hodet når den angriper, så om du løper i sikksakk så er det større sannsynlighet for at den treffer deg enn om du løper rett frem. Klatrer du opp i et tre vil den gjemme seg under treet og ligge på lur til du ramler eller klatrer ned.

For mange år siden ble det funnet en skalle fra en krokodille som de har anslått full lenge til å ha vært 16 meter! Vi får se bildet av hodet til beistet. Gjennomsnittlig er fullvoksne hanner 4-5 meter og ca 350-400 kg. For hver meter de vokser så dobler de vekten sin. Hunnene er noe mindre enn hannene. Krokodillene blir kjønnsmodne når de er 15 år. En hunnkrokodille legger vanligvis ca 50 egg om gangen. Vi får også se en film om krokodillefarmeren og hvordan han fanger en vill krokodille.

Så er det tid for å hilse på krokodillene. En høne til frokost smaker godt. Fasinerende å se hvor kjappe de er og de tygger ikke mye på maten, sluker høna rett ned uten å tygge. De får ikke mer enn 1-2 høner om dagen, for ellers vil de ikke spise på mange dager eller uker. En krokodille kan faktisk klare seg i 12 måneder uten mat. Vi lærer også litt om hvordan vi kan se at det er krokodiller i et område. Saltvannskrokodillene lever ikke kun i saltvann, faktisk er de avhengige av å drikke ferskvann og trenger ferskvann for å legge egg. Derfor holder de seg mest i de delene av elvene hvor ferskvannet overtar for saltvannet. Når de er i saltvann er det normalt kun for å trekke langs kysten til et annet elveleie. Ferskvannskrokodiller lever kun i ferskvann, de er mye mindre enn saltvannskrokodillene og de er ikke farlige for mennesker.

Tilslutt får vi lov til å holde en liten krokodille. Den er to år og skulle egentlig vært mye større.  Alle får holde.  Elise synes krokodillen er søt!  Men hjemme hos oss blir det nok ikke krokodille som kjeledyr...

Etter krokodille-farmen kjører vi ned til Emu Park Beach og kjenner på bølgene.  Her kan vi faktisk bade i sjøen uten stinger-nett.  Kjempestore bølger slår mot land, og vannet er deilig og varmt.  Dette er rett og slett kjempegøy.

Middag her på campingplassen i kveld i et tropisk regnvær.  Det spruter ned som om himmelens sluser skulle vært åpne.  Det føles som om vi står midt i Vøringsfossen. Vannet flommer overalt, og froskene søker ly undertak.  Lavrans ble ordentlig god venn med en han fanget, så kveldens motto ble at Torjus har fugletekke, Elise krokodilletekke og Lavrans frosketekke.  Og vi som ikke skal ha hund en gang!  Stakkars små.