Yangon er en storby med over 5 millioner mennesker, men virker egentlig som en litt forvokst landsby. Strømmen går flere ganger om dagen, og det er de vant til. Frisøren hadde for eksempel aggregat og skjøteledening som han vippet fram ganske kjapt når strømmen gikk. Skjøteledninger er også en av markeds-varene du får overalt. Sammen med lommelykter. Her gjelder det å ikke være mørkeredd. Bygningene er skitne. Arbeiderene som jobber på toppen av 7 etasjers blokker har ikke hørt om HMS. Kjerrer dras mellom bilene i veiene, og de tas hensyn til. Ut på landet er biler langt mindre vanlig har jeg skjønt, selv om vi bare har sett noe av det - når vi var i Twante for to dager siden.
Flere steder langs veien inne i storbyen Yangon er det bensinstasjoner. Dvs en ansamling av 20-liters plastkanner med bensin som "bensinmannen" fyller på med når kundene kommer. Det var sikkert en sånn "bensinmann" jeg ville blir når jeg var liten, jeg skulle jo bli enten bensinmann eller tannlege. Begge deler hadde slått an her.
Andre steder er motorolje som er tingen. Brukte plastkanner med motorolje står klar for salg. Sikkert sammen med frityrolje - ikke vet jeg. I en av gatene her borte har en kar spesialisert kjerra si på håndbrekk. Han har kanskje 15 forskjellige håndbrekk hengenede. Naboen har håndbrekkvaiere. Rene Flåklypa. Mellom dem stod han med motorolje her om dagen, men idag var han borte. Har vel funnet et annet "voksende marked". I Saigon for 15 år siden (sikkert også idag - men det vet jeg ikke...) var lokale sykkelreparatører en slager. Her er det "bilverksteder" - selv om du må legge et annet innhold i dette ordet enn hjemme. Stempel for regelmessig service tipper jeg er sjeldent. Det vanligste er å fixe bilen når den går i stykker.
De tuter for å si "her kommer jeg - watch out" - men på en vennlig måte. Nesten litt sjarmerende. Ikke som hjemme - når noe tuter er det for å si "idiot - følg med!". Da blir det jo en laaang totonet blås. Her har de en superkort entonet låt på hornet omtrent som på gamle Bobler. Den er forøvrig helt fraværende, på samme måte som andre europeiske biler. Bare Asiatiske biler. RUndt katedralen er det imildertid ikke lov å tute. Da mister du lappen i 3 måneder! Ganske strengt! Og det overholdes altså...
Tannlegene er også helt fraværende - iallefall om en skal dømme på tannstilling og tennenes farge. Den bør jo være hvit - iallefall er det vanligst i Europa har jeg lagt merke til. Man tenker ganske mye på det når man kommer hit. Her er det mest populært med røde eller sorte tenner. Like populært som rødvin hjemme. Det kan også hende at de har for få tannleger som kan vedlikeholde befolkningens tenner og fortelle barna hva de skal gjøre for å beholde tenner som de er født med. Tannstillingen til mange er også et kapittel for seg. Jeg tenkte i dag på at det må jo nesten ha vært slik hjemme også i tidligere tider, og at vi er veldig priveligerte som ikke tenker på at det er et problem for mange i utgangspunktet. I Norge fixes det jo bare om noen har et lite, moderat eller voldsomt problem med tannstilling. Her er det ikke sånn. Det er nok for dyrt. "Tannleger uten grenser" burde ta seg en tur - eller iallefall etableres dersom foreningen ikke finnes ennå. Mange godbiter å borre løs på. Klikk på bildet under om du stemmer for "tannleger uten grenser"...
Dagen startet med varm taxitur et kvarters tid til et marked litt lengre fra sentrum. Vi har funnet ut at markedene er det mest spennende vi kan se/gjøre. Markedet var helt fritt for turister. Og dermed fritt for tiggere. Store deler av det var et råvaremarked med ferskt kjøtt, fisk, frukt, grønt og all slags mat. Og mye tekstiler ved siden av. Kjempestort. Telte ikke boder, men det var sikkert flere hundre. Kanskje tusen? Og forsatt opplever vi at folk peker, smiler og ler når vi sier "Mingelaba" - som betyr "hei". Tror jeg... Torjus og jeg gikk på "Lucky 7", og jeg var litt spent på prisen, men grunnen til at innehaveren hadde kalt sjappa si for "Lucky 7" var at prisen av 7hundred. Det vil si omtrent 7 kroner. Eller litt mindre. Det passer bra med at lunsjen vår kostet 300-400 pr pers. "Street eat" er utberedt og de fleste lokale spiser på gata. Godt, lokalt og billig. Etter klippen mente de lokale her at Torjus liknet Justin Beaber. Døm selv:
Vurderte også å kjøpe en ny Samsung til søtti-tusen kyat, det er jo ganske billig. 700 kroner eller noe mindre... Helt ny, Android og sikkert akkurat lik den vi får i Norge. Ulempen er at Androiden er på kinesisk, og da blir det ganske dyrt. Kinesisk-kurset er både tidkrevende og dyrt... Bilder fra markedet:
Taxi til et område med to albino-elefanter og en marmorbudda. Elefantene var egentlig ikke så spennende. Vi kom ikke nær, og de sto i et slags lenke, så vi gikk raskt videre til den enormt store buddhaen som er laget av ett stykke marmor. Det er litt av et stykke! Den var kanskje 10 meter høy! Bildet er av mini-Buddha. Den er bare 3 meter høy kanskje. Pappaen står i glass og bildet ble begredelig.
Ved pagoden kom to amerikanske damer bort og stilte et "weird" spørsmål. Om vi kunne veksle - de hadde gått tom. Og vi var utstyrt med hundretusener i dag, så det var ikke noe problem. De lurte på kursen og vi - som hadde vekslet her på hotellet for 800 pr dollar mente det var rimelig at de betalte oss samme kurs. Men nei - det ville de ikke. Hurpene! 835 mente de var OK. Snakk om damer. Ydmykhet var det iallefall lite av der i gården. Men som i innledningen hjelper det å smile og være fornøyd. De fikk kursen sin og var fortsatt fornøyd. Men jeg fikk ikke noe stort behov for å innlede en dialog med dem. Jeg opplever Burmeserene som mye mer ydmyke, takknemlige og opptatt av redelighet. I ettertid tenker jeg at amerikanere kanskje mener de har rett til å bestemme mye. Også kursen? De kan i grunnen bare holde de 20-box sedlene for seg selv.
Etter 6 dager har det ennå ikke kommet en dråpe nedbør, men fremtiden mener det er kaldt. Kanskje det var smoothien til middagen i kveld som satte seg i magen...
No comments:
Post a Comment