5. feb: Hippiebyen Byron Bay

Byron Bay i sol og regn og Australias østligste punkt.

Elise og Helge står opp først og sniker seg til en rolig lang løpetur ut til fyret på fastlands-Australias østligste punkt. Det er mange andre ute og løper her og det er en fin tilrettelagt treningsrute i kupert terreng langs stranden og ut til fyret. Nesten ute ved fyret møter de også på en wallaby som sitter helt uanfektet i gresset mens de passerer.

Barna løper ned til stranden for å vasse ved badevakten, mens vi pakket bilen. Da jeg skulle rusle etter, kom det en skikkelig regnskur og vi blir rett og slett våte. Vi er alene på stranden med badevakten, men litt regn stopper ikke oss fra å bade i bølgene. Det er ikke så store bølger her for her er det langgrunt og bølgene bryter lenger ut, men det er likevel vanskelig å holde seg mellom badevaktsflaggene på stranden for det er litt bølger og mye strøm. En gang må badevakten faktisk ut å hente inn Elise og Lavrans som har blitt trukket vekk til et litt dypere parti. Lenger bort og ut ligger surferne å venter på de perfekte bølgene. De lar seg heller ikke stoppe av litt regn. Solen kommer tilbake og folk trekker til stranden for å bade.

Vi rusler litt i Byron Bay township, som er helt motsatt av Surfers Paradise. Her har de protestert mot masseturismen og rikmannsstempelet som Surfers Paradise og distriktet der har, med høye hus langs strendene. Her i Byron Bay har de forbudt høye hus, så her er det lave 2 etasjes bygg, hippiene og surferne som har fått råde grunnen her. Stemningen er roligere her og det er en koselig liten by.

Vi får shoppet litt og spist litt her, før vi går en 4 km sløyfe ute ved fyret. Og hva får vi se langs kysten? Mange delfiner leker seg i bølgene like utenfor. Et flott syn! Etter en god oppovertur kommer vi endelig til Australias østligste punkt på fastlandet, og like ovenfor ligger fyret. Her oppe er det flott utsikt over en dramatisk kystlinje. Bølgene etter uværet setter fortsatt sitt preg på kysten. I det vi kommer tilbake til bilen starter et skikkelig regnskyll.

På tide å forflytte seg igjen. Vi setter oss i bilen og kjører 3 timer sydover til et lite sted som heter Sawtelle. Det skyller regn over oss store deler av turen. vi merker at vi har skrudd klokken en time frem og at vi beveger oss sydover for nå er det lyst minst en time lenger, men likevel rekker det å bli mørkt før vi kommer frem. GPS-damen spiller oss igjen et puss og mener at vi er fremme selv om det ikke er tegn til campingplass  når hun sier vi er fremme. Vi kjører litt til og spør oss for. Da blir vi møtt med latter og at campingen er 40 meter lenger ned i veien....

Sen middag med taco i kveld før vi stuper i seng alle mann.