Bading i bassenget på campingen i Caloundra var første post på programmet i dag, dvs. Helge fikk sneket inn en joggetur før det. Etter utsjekking fant vi fram til Kings Beach i Caloundra. Der er det både badevakter på stranden, vannpark og et saltvannsbasseng, men "no lifeguards on duty" i bassenget. Alt er selvfølgelig gratis. Imidlertid fristet bølgene mest siden det var badevakter på vakt. Solskinn og stooore bølger helt inn på stranden, kan vi ha det morsommere i vannet enn det? Ja, Helge er ikke overbevist om at det er morsomt, men barna og jeg synes det er veldig gøy å bade i bølgene. Helge snakker litt med den ene badevakten. Han er ikke mer enn 13 år gammel og er nok læregutt foreløpig, men han forteller at det til vanlig er mye klarere vann her selv om det er bølger her. Orkanen som passerte forrige helg forårsaker fortsatt store bølger og opprørt, grumsete vann.
Turen går videre til Australia Zoo. Dette er dyreparken som krokodillefangeren og villdyrforkjemperen Steve Irwin har utviklet til det den er i dag. Han ble først kjent gjennom mange TV-program og filmer om krokodiller og andre farlige australske dyr som av forskjellige grunner måtte fanges og hjelpes. Dyreparken overtok han og kona fra foreldrene hans og utviklet videre. Steve Irwin døde for noen år siden av at han ble stukket av en rokke, mens han var på oppdrag i havet. Akkurat det har nok bidratt til at Australia Zoos popularitet har økt. Han fikk også realisert sin drøm om et villdyrsykehus hvor de kan hjelpe skadede og syke dyr. Sykehuset er minst like godt utstyrt som et sykehus for for mennesker.
Vi besøkte først dyreparken med saltvannskrokodiller, ferskvannskrokodiller, koalaer, wombats, tasmanske djevler, slanger, øgler, landskilpadder og kenguruer. Dyreparken har også elefanter, tiger, sjiraffer og andre dyr som ikke akkurat er australske. Etterpå besøkte vi villdyrsykehuset, der de for øyeblikket hadde koalaer, possums og nebbdyr med forskjellige skader og sykdommer som ryggbrudd etter bilpåkjørsel, brudd etter fall fra tre, syster og diabetes. Kuvøser har de og operasjonssalen så ut som en hvilken som helst sykehusoperasjonssal, bare at operasjonsbordet var mindre. Jeg tror nok ikke de legger krokodillene på det bordet!
På tide å finne en ny campingplass, fortrinnsvis på "the Gold Coast", vi sikter oss inn på Treasure Island i Biggera Waters like syd for Brisbane. På vei fra Australia Zoo passerer vi Glass House Montains som er så karakteristiske at vi bare må kjøre innom utsiktspunktet. GPS damen blir selvfølgelig frustrert når vi tar sånne avstikkere og prøver å få oss til å snu, men vi gir oss ikke. Utsikten til Glass House Montains er flott fra utsiktspunktet, terrenget rundt utsiktspunktet er helt flatt med unntak av de karakteristiske fjellformasjonene som stikker opp her og der i ring rundt oss. De er etterlevninger etter et gammelt vulkankrater og navnet fikk de av James Cook som synes de lignet på glassblåserhusene i hans landsby i England.
Så er vi på sporet igjen og GPS-damen blir mindre frustrert, men finner ut at hun skal ta igjen litt med oss i Brisbane og sender oss ut på meningsløse avstikkere et par steder. Torjus tar også noen kule bilder med lang lukkertid mens vi kjører, ble de ikke tøffe:
Vi tar igjen med å følge skiltingen til gullkysten og sammen finner vi frem til målet. Campingen har 3 basseng, 2 boblebad-anlegg, mini-golf, tennis og mye annet moro. Barna og jeg finner det ene bassenget og koser oss der en stund. Noen jenter vil ha med Elise, Torjus og Lavrans på Marco Polo (blindebukk i vann) og de har det gøy frem til Helge gir beskjed om at middagen er klar.
God natt!
No comments:
Post a Comment