9.feb: Blue Mountains

Det var bra jeg booket campingen i går formiddag, for på den ene campingplassen her oppe var det stappfullt, den andre - som vi havnet på - er også full nå ser det ut til.  Det er mer dagsturister her, det er ikke så mange som bor her over lengre tid som vi har vært vant til å se i det siste.  På nmoen campingplasser bor også folk over ordentlig lange perioder, de har mer eller mindre flyttet inn.  Slik så det også ut til å være i Tamsworth.

Etter frokost går vi en tur.  Stedet og fjellene her ligger på vel 1000 meter, så det er ikke superhøyt, og det er like mye trær her som i lavlandet, så det føles mer som en skogstur i starten her.  Lavrans bader i iskaldt vann i en liten bekk hvor det har gravd seg ut en badeputt.

Når vi nærmer oss kanten av fjellet ved Govettes Leap skjønner vi at dette er spektakulært.  Det minner litt om Grand Canyon, med røde fjellskrenter som stuper ned. Govettes som "oppdaget" utsiktspunktet for nesten 200 år siden må jo ha vært helt fra seg når han skulle fortelle forloveden sin om dette.  Det hjalp også på humøret til Lavrans, som var i ferd med å gå litt tom for drivstoff.

Vi går langs veien tilbake til campingen og barna får et bad i det offentlige badeanlegget her ved siden av campingen mens jeg bestiller hotell i Sydney.  Svindyrt blir det, men sikkert flott.  Vi skal bo i Darling Harbour med utsikt over bølgene.

Middag på byen her i kveld, pizza og pasta.  Bra det!  I kveld pakker Ida bagger, det er vår siste natt i bobilen.  Litt snodig, denne bilen har jammen gjort jobben med å holde hus for oss i nesten en måned.

8.feb: Hunter Valley

Tidlig opp i dag, med vekkerklokke går det...  Vi setter kursen mot Blue Mountains.

Vi er på veien før 08.00 og gjør som damen i resepsjonen ber oss om; stopper for å se på den store gitaren her i Tamsworth.  Vi er nok ordentlig "på landet" nå, det er nemlig country-festival her i byen.  For 40 år siden ble Tamsworth etablert som en slags country and western-hovedstad, og nå har de museum og prisutdeling og greier.  Men vi er på farten og tar oss ikke tid til sånt, ingen av turdeltakerene i bilen vår er heller ikke spesielt interessert i country, så det blir med bildet av den store gitaren som ruver like ved hovedveien.  Den er jo i og for seg imponerende.

På veien ser vi noen ordentlig store "owersized" transporter:

Vi stopper ved en ostefabrikk i Mushwellbrooke og spiser litt.  Her starter den øvre delen av Hunter Valley, men vi raser ned til den Singleton, der den største delen av Australias nest største vindistrikt ligger.  Her er det en hel rekke vingårder, og vi er innom etpar bare for å få en inntrykk av hva dette er for noe.  Prøvesmaking er ikke det vi er ute etter, men vi ser jo hvordan det foregår.  Er også innom "senteret" her med flotte hager og en liten landsby.

Men dagen i dag er rett og slett en transportdag, vi er forberedt på det, så vi kjører videre etter et par timer.  GPS-damen tar oss pent og rolig mot Blue Mountains, Ida er sjåfør i dag.  Ida har funnet ut at damen på skjermen også snakker norsk, men blir etterhvert lei av tonefall og misfostra norske ord, så damen slår om til engelsk etter en stund igjen.

Vel, denne dagen ble det kjøring fra kl. 08.00 til kl. 19.00, men noen stopp her og der samt et lengre besøk i Hunter Valley.  Men det ble mindre krangling enn det kunne vært bak i bilen, og ingen kranglet om å sitte foran - det har vært de siste dagers tema.  Det har gått på minuttet løs om når de skal bytte.  Det er bedre å sitte foran, for da ser man mer.  Men de som sitter bak kan også spille kort eller gjøre andre ting (det er jo bord der som kan stå oppe), så det er ikke synd på noen.  Personlig synes jeg det er mer ubehagelig å sitte bak fordi det er for rette seterygger, men så kan man jo også legge seg litt over på naboen uten at det gjør noe...

Blue Mountains er virkelig blå.  Det er sevjen fra eukaluptusene som fordamper og gjør hele dalen blålig, og vi gleder oss til i morgen.  Grillmat på campingen her i kveld.  Vellykket!  Alle legger seg gode og mette.

Natta.

7.feb: Koselige Bellingen og Great Dividing Range

Transportdag i dag, men vi legger turen inn i landet og over Great Dividing Range.

Selvfølgelig klarer vi ikke å komme oss opp så tidlig som først planlagt i dag, men det blir ikke så skrekkelig sent heller. Elise og jeg får oss en joggetur ut på utsiktspunktet like utenfor Sawtelle. Her er det bodyboardere på den ene siden av klippene og surfere på den andre siden av klippene. Noen svømmere har funnet seg noe halvsmult vann å svømme i. Et avstengt rock pool som naturlig fylles av bølgene har de her også. Flott utsikt i begge retninger er det her, men vi lar oss ikke forstyrre på løpeturen så veldig lenge før vi snur og løper tilbake. Godt å få trimmet litt.

Bellingen er første stopp. Et koselig lite tettsted med allsidige butikker som selger nytt og brukt om hverandre. Kafèer i gjenbruksstil og gammel stil, med salg av gjenbruksting og antikviteter i den ene delen og salg av moderne kaffe og kaker i den andre delen av lokalet. Et sted som har beholdt sin sjarm med lave bygg, nydelig beplantning og koselig handlesentrum. Etter litt shopping og et kafèbesøk, ruller bilen videre mot fossefallene i Great Dividing Range (en fjellkjede som strekker seg langs størstedelen av østkysten).

Vi passerer noen fossefall på veien, og de er ganske mektige nå som det er mye vannføring i elvene og bekkene etter uværet. Mellom Dorrigo og Armadale kjører vi også utom Australias nest høyeste fossefall; Wollomombi Falls på 260 meter. Wollomombi er aboriginal og betyr der to elver møtes. Wollomombi Gorge er en stor kløft som åpner seg i det slette høylandet i Great Dividing Range. Fossen og kløften minner om Vøringfossen i Hardanger og er et flott syn. Vi svinger utom et annet flott utsiktspunkt like ved og på veien ser vi en wallaby og en liten wallaby-unge som koser seg i gresset. Forøvrig synes vi dette nest høyeste fossefallet i Australia er lite profilert og dårlig merket før vi plutselig er der og de har tilrettelagt med informasjonsplakater, rasteplasser og griller

Etter en lunsj her ruller bilen videre nedover fra Great Dividing Range mot Armadale og Tamsworth hvor vi har ordnet med campingplass. Middag ute igjen, nydelig solnedgang og deilig å lage mat og sitte ute:

 I morgen blir det en ny kjøredag.

6.feb: Big Banana

Creek'en (bekken) i Sawtelle og The Big Banana er høydepunktene i dag.

Vi starter dagen rolig i dag. Helge og Elise rusler bort til slakteren 5 minutter nede i gaten og kjøper bacon. Det blir egg og bacon til frokost her i parken i Sawtelle. Passer igrunnen bra på en helt vanlig onsdag (ja, for det er onsdag i dag?). Parken er også tilrettelagt for campingturister, som oss, med vann og strøm. Kommunen eier parken og vedlikeholder parken, mens det er noen som driver selve campingplassen for kommunen. Kommunen har diverse gartnere som ser etter at busker og trær har det bra. Vi har fått mye grønt areal nesten for oss selv, så det betyr nok at sommerferien er over her. Lavrans kommenterte også at det ser ut som en botanisk hage her, med mange forskjellige trær og busker.

Vi rusler på den tilrettelagte stien langs bekken like innenfor sandbanken som bølgene slår mot. Idyllisk, nesten som en øde øy. Vi treffer på en mann som luker ugress, han forklarer at det var en dame som tok med seg planten fra England en gang i tiden og at den derfor ikke høre til her og skal lukes vekk. For meg ser det ut som noen fine, søte  blomster som hører til her, Elise kommenterte også de søte blomstene 5 minutter tidligere. Vi snakker litt mer med mannen og får noen tips om hvor det kan være fint å reise videre på veien til Sydney.

Lavrans, Elise og jeg vil gjerne bade i bekken som er ganske stri og har en del vann nå, mens Torjus og Helge vil rusle inn i sentrum og gå på cafè. Alle får vi det som vi vil og vi deler oss en liten stund.

Tilbake på campingen finner Lavrans en stor øgle oppe i et tre.  Pappa pappa, jeg er sikker på at det er et stort dyr her, sier han.  Og han har rett.  Vi satser på at det ikke er farlig, men det er litt skummelt at det bare er 15 meter fra bilen:

The Big Banana er neste mål. Vi har hatt lyst til å besøke en fruktgård på veien, men har ikke fått det til å passe tidligere. Nå ligger det en bananfarm en halvtime unna og som tar i mot besøkende. Ikke vanskelig å skjønne at vi har kommet rett når vi ser den store betongbananen som man kan gå gjennom ved inngangen. Farmen heter The Big Banana og viser seg å være vel så mye en fornøyelsespark som en bananplantasje. De har riktignok mange banantrær og dyrker og selger bananer, men de har også en skøytebane, en dropsfabrikk, en slags bob-bane, en vannpark og en "sky-walk" over banantrærne og et opplevelsessenter om banandyrkingen. Vi kommer såpass sent på dagen og mannen i luken forstår at vi ikke kommer til å ha så mye utbytte av en film om bananens historie på engelsk og tilbyr oss å få lov å gå en rundtur mellom bananplantene og innom bananpakkeriet helt gratis. Det er hyggelig av ham. Vi ender opp i cafèen og kjøper oss hver vår frosne banan med sjokoladetrekk og nøtter eller strøssel på. Det smaker godt (i hvertfall synes Elise, Helge og jeg det). Deretter er det tur med bob-banen for alle (nesten; jeg blir igjen i bunnen av bakken som fotograf).

Et bad i det offentlige utendørs svømmebassenget blir det på oss før vi spiser deilig BBQ-middag. I det mørket faller på er fuglelydene sterke og mange. Noen kokaburraer skvaldrer masse: "ko, ko, ko, ko, ha, ha, ha, ha, ha, iahaaaa, skriik" eller noe sånt. Det høres ut som noen som får latterkrampe. Elise prøver å fange opp lydene med filmkameraet, men det er ikke lett. Så er det natta igjen.

5. feb: Hippiebyen Byron Bay

Byron Bay i sol og regn og Australias østligste punkt.

Elise og Helge står opp først og sniker seg til en rolig lang løpetur ut til fyret på fastlands-Australias østligste punkt. Det er mange andre ute og løper her og det er en fin tilrettelagt treningsrute i kupert terreng langs stranden og ut til fyret. Nesten ute ved fyret møter de også på en wallaby som sitter helt uanfektet i gresset mens de passerer.

Barna løper ned til stranden for å vasse ved badevakten, mens vi pakket bilen. Da jeg skulle rusle etter, kom det en skikkelig regnskur og vi blir rett og slett våte. Vi er alene på stranden med badevakten, men litt regn stopper ikke oss fra å bade i bølgene. Det er ikke så store bølger her for her er det langgrunt og bølgene bryter lenger ut, men det er likevel vanskelig å holde seg mellom badevaktsflaggene på stranden for det er litt bølger og mye strøm. En gang må badevakten faktisk ut å hente inn Elise og Lavrans som har blitt trukket vekk til et litt dypere parti. Lenger bort og ut ligger surferne å venter på de perfekte bølgene. De lar seg heller ikke stoppe av litt regn. Solen kommer tilbake og folk trekker til stranden for å bade.

Vi rusler litt i Byron Bay township, som er helt motsatt av Surfers Paradise. Her har de protestert mot masseturismen og rikmannsstempelet som Surfers Paradise og distriktet der har, med høye hus langs strendene. Her i Byron Bay har de forbudt høye hus, så her er det lave 2 etasjes bygg, hippiene og surferne som har fått råde grunnen her. Stemningen er roligere her og det er en koselig liten by.

Vi får shoppet litt og spist litt her, før vi går en 4 km sløyfe ute ved fyret. Og hva får vi se langs kysten? Mange delfiner leker seg i bølgene like utenfor. Et flott syn! Etter en god oppovertur kommer vi endelig til Australias østligste punkt på fastlandet, og like ovenfor ligger fyret. Her oppe er det flott utsikt over en dramatisk kystlinje. Bølgene etter uværet setter fortsatt sitt preg på kysten. I det vi kommer tilbake til bilen starter et skikkelig regnskyll.

På tide å forflytte seg igjen. Vi setter oss i bilen og kjører 3 timer sydover til et lite sted som heter Sawtelle. Det skyller regn over oss store deler av turen. vi merker at vi har skrudd klokken en time frem og at vi beveger oss sydover for nå er det lyst minst en time lenger, men likevel rekker det å bli mørkt før vi kommer frem. GPS-damen spiller oss igjen et puss og mener at vi er fremme selv om det ikke er tegn til campingplass  når hun sier vi er fremme. Vi kjører litt til og spør oss for. Da blir vi møtt med latter og at campingen er 40 meter lenger ned i veien....

Sen middag med taco i kveld før vi stuper i seng alle mann.

4. feb: Delfiner

Delfiner i Sea World og flytting av grenser.

Nok en fin dag i Biggera like ved Surfers Paradise og vi klargjør bilen for en ny forflytning. Torjus og Lavrans leier seg hver sin Go-Kart sykkel og kjører glade og fornøyde rundt på hver sin 4-hjuls tråbil i en time før vi drar. Elise går rundt og tar fine bilder av campingens fasiliteter. Ikke alle campingplasser har 3 basseng og 4 boblebad slik som denne. Nå er vi klare for Sea World i Surfers Paradise!

Parkeringsplassen på Sea World er heldigvis ikke like full som parkeringsplassen var på Wet'n'Wild i går, men så er det også blitt mandag og skoledag igjen.

Vi kommer oss inn og starter med å se et delfinshow. Fantastisk hva de trener delfiner til å gjøre av hopp og bevegelser i vannet, både enkeltvis og synkront med andre delfiner.

Etter å ha sett dette showet er barna helt enige om at de gjerne vil klappe en delfin, men for å få til det må vi kjøpe noen svært dyre tilleggsbilletter. Familieeventyret med delfiner er dessverre utsolgt, og det er kun noen få billetter igjen til vokseneventyret og barneeventyret med delfiner. Barna bestemmer seg for at det er dette de vil bruke pengene de fikk til jul og oppsparte midler til, og vi er enige i at vi nå ikke skal påvirke dem til å være "fornuftige" denne gangen. Helge følger Lavrans til barneeventyret, mens vi andre 3 deltar sammen på vokseneventyret med delfiner. Vi får klappe delfiner mens vi er i vannet, vi lærer litt om delfinene og at de kan svømme ned til 500 meters dyp og at de kan være 10 minutter under vann.  Så får vi klappe dem overalt unntatt i hodeområdet som er svært følsomt og huden kjennes som gummi. Kommandoer får vi være med å gi og vi "danser" med dem. Lavrans er litt bekymret for at han er den eneste som ikke har fått svømme med delfinene, men vi kan berolige ham med at vi heller ikke fikk gjøre det. Han fikk imidlertid mate delfinene noe vi ikke fikk! Et minne for livet for oss alle.

Store haier, reef sharks, haiegg, sjøstjerner og rokker har de også i Sea World, samt "korallrev" med tilhørende fisker. Vi ser igjen flere av fiskene vi har møtt ute på revet. Små pingviner og store isbjørner har de også. Det er merkelig at vi må til andre siden av kloden for å se levende isbjørn for første gang, det er jo nesten så langt unna isbjørnens naturlige leveområde det går an å komme! Varmere enn de er vant med er det her, det er ikke mange dagene i året de får tilnærmet den lufttemperaturen de er vant med.

Pelikanene er et mye mer naturlig innslag i en sjødyrepark i Australia. Dem er det mange av her, det er store fugler med store nebb og den ene lufter nebbet sitt!

Ikke nok med at det er mange dyr her, men det er også svampebobavdeling, dinosaurøy, tømmerrenne og berg- og dalbaner. Torjus som normalt ikke er så ivrig på berg- og dalbaner, flytter noen grenser i dag og prøver seg på både tømmerrenna og "vannscooter"-berg- og dalbanen. Loopen lar både han og Lavrans være.


Mette av inntrykk kjører vi gjennom Surfers Paradise. Vi må bare stoppe for å prøve pariserhjulet. Det løfter oss 60 meter over bakken og likevel ser vi opp på de høye husene rundt oss, men utsikten er fantastisk. Etter 5 runder i pariserhjulet ruller vi videre langs kysten før vi bare må ta en liten stopp og rusle en tur på stranden. Det er rene motorveien for gående.

Så kjører vi videre og vi kommer til Byron Bay i New South Wales etter at det har mørknet, finner plassen vi har fått tildelt på campingplassen og låser bilen for å gå til tettstedet for å få oss mat. Jeg spør når de stenger og får til svar at de stenger 21.30 og jeg kommenterer at da har vi god tid til å spise for min klokke er litt over 20, inntil jeg skjønner at vi er i New South Wales og antagelig skulle ha stilt klokken 1 time frem. Hva er vitsen med å spørre når de stenger når jeg ikke vet hva klokka er? Uansett stenger de likevel ikke før vi har fått så mye mat vi trenger!

3. feb: Wet'n Wild

Vann for alle pengene i dag.

Nok en fin morgen og ikke så forferdelig varmt her nå. Temperaturen begynner å bli behagelig og vi drister oss til å skru av air condition i bilen og heller lufte gjennom vinduene. Deilig å slippe støyen fra air conditionanlegget på taket av bilen en liten stund. Etter frokost "må" barna "bare" ha en runde minigolf før vi setter i gang dagen for alvor, Helge fikk bare så lyst til å vaske tøy og jeg fikk behov for å rydde, feie og vaske gulvet i "huset vårt". Fort gjort å vaske og tørke tøy her, og det er ikke lange stunden på å gå over gulvet her. Så er det på tide å legge en slagplan for dagen. Her er noen av naboene våre forresten:

Her i nærheten a Surfers Paradise er det ikke tvil om at mange rike Australiere har funnet veien. Ikke det at vi ser så mange mennesker som ser ustyrtelig rike ut, men det er utrolig mange fornøyelsesparker å bruke penger på her: Movie World (Warner Brothers), Sea World, Wet'n'Wild, Outback Australia, Frozen World, Dreamworld og så videre. Vi velger oss derfor Wet'n'Wild som er et kjempestort badeland for store og små, siden det er fint vær i dag. Det viser seg fort at det ikke bare er oss som har tenkt at det er fint med badeland i dag siden det er søndag, det er lange køer til mange av de morsomste skliene og aktivitetene, så vi får ikke gjort så mye som vi hadde lyst til. Elise ventet i 45 minutter på en sklie hun ikke synes var noe morsom likevel. Kjedelig. Elise, Torjus og Lavrans setter seg opp på en Body Board halvtime og den siste halvtimen før stengetid får de flere ganger etter tur prøve seg på å ligge på brett på en "bølge". De får det etterhvert veldig bra til alle 3. Dessverre har vi ingen bilder i dag.

Når vi ikke fikk sklidd nok i Wet'n'Wild i dag, fant vi ut at vi fikk ta boblebad og skli i sklien i et av bassengene på campingplassen mens Helge ble den heldige vinner av å grille middag til oss andre. Her er det ikke kø i sklien eller i boblebadene i hvert fall! Barna og jeg utforsker campingplassen og oppdager at det er flere morsomme spill montert på bakken rundt på campingen. Disse må vi bare prøve ut. Mens vi rusler rund ser vi store flaggermus som flyr rundt mens det mørkner og vi kjenner den sterke lukten av sjasmin som preger hele campingplassen. Lukten kommer spesielt sterkt frem når mørket faller på.

Planene legges for i morgen; ny fornøyelsespark, bading på Surfers Paradise (håper vi) og antagelig så går turen videre sydover etter det. Vi får se i morgen!