31.jan: Fraser Island

Om du skulle finne deg selv i den uvanlige situasjonen at du har en ledig dag uten noe å gjøre, kommer her et forslag til en helt super aktivitet.

Ta med deg dine beste venner og stå grytidlig opp.  Bussen går kl. 06.00, så du må sette vekkerklokka på 05.20 for å rekke å spise litt frokost. Vennene dine er kanskje litt gretne, men det går over - hold ut.  Når bussen kommer vil du trolig bli litt forbløffet over hvor høy den er i forhold til lengden.  Den har nemlig 4-hjulstrekk og ligner mer på en liten lastebil enn en buss.  Det er nødvendig når den skal kjøre på stranden.

Bussen tar deg til landgangsbåten som tar dere over til Fraser Island, verdens største sandøy.  Er dere heldige ser dere delfiner, hai og skilpadder i vannet på turen over.  Der ute setter bussen fart på stranden og durer i full fart med bølgene som slår inn under og noen ganger litt over bilen.  Eller hva med en skikkelig skumdusj av hele bussen?


 

Å kjøre på stranden her er en merkelig følelse.  Det føles som om det er et kjøretøy når du ser til venstre, men en båt når du ser til høyre.  Fartsgrensen på stranden er 80 km/t, og det er stort sett deromkring sjåføren holder seg.  Det føles ganske fort.  Noen steder er det bekker som renner ned i sjøen, det er nemlig mange ferskvannskilder og store innsjøer på denne store øya.  Etter en utfordrende - for bussjåføren - kjøretur på stranden, er det "morning tea" ved en av bekkenes utløp.  Greit med en kopp kaffe/te og noe å bite i siden du og vennene dine jo sto opp tidlig.

Bussen svinger av beachen og kjører inn noen helt forferdelige sandveier innover midten av øya.  Det går ikke like fort som på stranden, men til gjengjeld humper og dumper det til tider noe helt forferdelig så sangen humpetitten får virkelig mening.  Når bussen stopper blir du og dine venner sendt ut på en kort rusletur i regnskogen - se opp for dingoer og pass godt på barna.  Dingo er en villhund som ser veldig søt ut, men som er farlig nok dersom du møter en mor med barn eller dersom den føler seg truet.  Det er bare ca. 100 dingoer igjen her.  Rusleturen ender ved en stooor innsjø som heter Lake McKenzie.  Her er det et helt fantastisk klart vann og en utrolig fin sand.  Helt perfekt temperatur også - kanskje 25-26 grader.  Et bad som nytes.


En time senere fortsetter humpeturen et kort stykke før neste stopp.  Når du hopper ut av bussen møtes du kanskje av den dingo - slik vi gjorde - de ser virkelig søte ut, men i 2002 ble en liten gutt drept av en dingomor.  Det førte til at de skjøt ned store deler av bestanden som den gang var på ca 450 dyr.

Du og dine venner blir sendt ut på en liten tur for å slenge deg i regnskogens lianer, høre etter bekkens stille sildring over sandbunnen eller bare ser på trærne.

Mens du ser på regnskogen, så griller og preparerer bussjåføren det deiligste måltidet du kan tenke deg.  Fisk, storfe og masse tilbehør.  Naminam.

Inn i bussen igjen, videre på melkeruta og deretter ut på beachen igjen.  Denne gang kjører bussen opp til et skipsvrak som har ligget her på stranden siden 1932.  Det er et skip som ble bygget som sykehusskip før 1. verdenskrig.  Siden gikk det i trafikk mellom New Zeeland og Australia.  Men under depresjonen i 30-åra ble det solgt som skrapjern til japanerne.  Når japsene skulle ta skipet hjem slet det seg under en orkan, og ble liggende her på Fraser Island.  Her ligger det nå og minner oss om tidligere tider.  Fasinerende med bølgene som slår opp igjennom det rustne vraket.

Ny stopp lenger oppover stranden ved the Pinnacles - flerfarget sandstein.  Det er sand som har blitt til skjør sandstein gjennom  700 000 år, men som vi ikke får røre.  Fargene i sandsteinen varierer fra hvit til mørk brun, sanden farges av de forskjellige næringsstoffene de sandkornene blander seg med.



Inn i bussen igjen og tilbaketuren langs "75 mile beach", som nå er halvveis nede mot lavvann, kan starte.  Siste stopp på Fraser er Eli Creek.  Eli Creek er en bekk med klart regnvann som er renset av all sanden og som året rundt leverer mange tusen liter ferskvann.  Den største kontinuerlig rennende bekken på øya.  De øvrige bekkene tørker opp helt eller delvis når det er tørt, men ikke denne.  Du og vennene dine vil bli oppfordret til å gå oppover langs bekken så langt dere tillates.  Deretter må dere hoppe uti og la dere drive med bekken ned til stranden igjen.  Litt kaldt med en gang, men deilig å la seg drive nedover med den svake strømmen i bekken.  Sandbunn hele veien, så det er bare å sette bena i om det skulle gå for fort.  Tilbake til bussen og "afternoon tea", eller kalde forfriskninger, og "Lamingtons"-kake.

Så er det full fart tilbake langs stranden, og er dere heldige så ser dere en dingo eller to til før dere når tilbake til landgangsfergen som tar deg og vennene dine tilbake til fastlandet. Kl. 18.00 settes dere av der dere startet turen 12 timer tidligere - mette av inntrykk!

30. jan: Surferne i Noosa

Fish'n chips og surfere i Noosa på menyen i dag.

Strålende sol og 34 grader i dag. Det er så godt og varmt at vi fort glemmer at det ikke er mer enn noen få dager siden det var veldig, veldig vått. Helge og Elise står opp før oss andre for å få seg en løpetur og en tur i bassenget før frokost. Flinke er de, og jeg får dårlig samvittighet for at jeg sover litt til for å få med meg slutten på en tullete drøm om en veldig merkelig forhandling. Begynner jobben å spøke i underbevisstheten mon tro, nå som det er drøye 2 uker til jeg skal starte opp igjen?

Godt vær og god tørk, på tide å vaske litt tøy igjen. 2 maskiner vasket og lufttørket i løpet av et par timer, det er effektivt. Vel nok om det, vi ruller etterhvert ned til Noosa Village og spiser lunsj: Fish'n chips til nesten alle, kylling til sistemann. Deilig salat ved siden av, og det smaker riktig godt. Damen på cafeen forteller at under flommen hadde de vannet helt opp på fortauet utenfor , men heldigvis ikke inn i cafeen. Før vi går reklamerer hun også for den gode frokosten de har, så hvem vet, kanskje vi kommer tilbake og prøver den?

Det er en litt lat stemningen i Noosa Village nå, antagelig fordi høysesongen er slutt og skolen har begynt igjen. Ikke mange mennesker ute og beveger seg i det fine været. Etter lunsj må vi bare bade. Vi kjører bort til nasjonalparken i Noosa og der finner vi strendene der surferne holder til. Det ligger et hav av surfere i vannet og venter på de beste bølgene. Og bølger er det både for nybegynnerne og de erfarne surferne. Surferne ligger så tett i vannet at det er vanskelig å skjønne at de ikke surfer på andre.

Vi finner en strand som heter Tea Tree Beach. Der er det ikke riktig så mange andre mennesker som på hovedstranden i Noosa. Bølgene og strømmene i vannet er kraftige, men det er virkelig morsomt å kjenne bølgenes krefter. Stranden har ingen livvakter, så vi må passe på oss selv.

Når vi går tilbake er Elise tydelig på at hun synes det er morsommere og tryggere å bade på de stedene det er livvakter, spesielt når bølgene er så store som de er her. Kommer det i det hele tatt til å bli noe bading hjemme til sommeren?

Bordtennis og en skikkelig regnskur i kveld. Regnskuren kom vel kun for å minne oss om at det fortsatt er regntid her...

Nå må vi køye for i morgen skal vi tidlig opp, og da mener jeg TIDLIG. Vi blir hentet på campingen kl. 06.00 for å reise til Frasier Island. Det gleder vi oss til. God natt!

29.jan: Nordover igjen og endelig fint vær

Vil det være mulig å komme til Fraser Island og i så fall når? I dag går turen til Noosa og Sunshine coast med surfere i store bølger.

Vi våkner opp til strålende vær og nesten ikke en sky på himmelen. Deilig. Optimismen kommer tilbake. Brisbane er fortsatt erklært som katastrofeområde sammen med Bundaberg og Gympie lenger nord, samt kysten sydover i New South Wales så langt syd som Sydney. Vi har heldigvis ikke merket mye til det der vi har campert, men turene inn til The City i Brisbane har gitt oss noen bilder. Vi følger nyhetene i dag også og ser bilder av store oversvømte områder, folk som reddes opp i helikopter fra hus og biltak, for ikke å snakke om folk som "bader" i skum som er pisket opp av sjøen så det til forveksling ligner på snø. Skumlaget er så tykt som 40-50 cm flere steder. I løpet av formiddagen blir det klart at flomtoppen som er ventet i Brisbane ca kl. 11 i dag ikke går så høyt opp som fryktet likevel. Den beste nyheten i dag er at uværet nå har forlatt kysten og trukket ut i Tasman Sea mellom kysten av New South Wales, Tasmania og New Zealand. Nå er det bare å vente på at vannet skal renne unna, vannstanden synke og vannet forøvrig tørke opp.

Våre undersøkelser på morgenen i dag tilsier at Fraser Island er åpen igjen, det er bare det at det ikke er mulig for oss å komme oss til Harvey Bay, Tin Can Bay eller Rainbow Beach hvor turene går fra. Bruce Highway mellom Brisbane og Cairns er nemlig fortsatt stengt syd for Gympie og det er også alle de andre omkjøringsmulighetene. Vi kan selvfølgelig fly til Harvey Bay, men synes det blir unødvendig dyrt for å komme oss til Fraser Island. Beslutningen blir at vi vil reise til Noosa i dag for så å reise videre til Rainbow Beach så snart veien åpner igjen. Det er uansett ikke noe poeng å reise sydover fra Brisbane før vannet har rendt unna i New South Wales og det har tørket opp litt der.

Vårt for tiden rullende hjem pakkes og klargjøres for ny kjøretur. Det er igrunnen ganske fort gjort: ta frokostoppvasken, pakke bort alle løse gjenstander som kan finne på å hoppe rundt i bilen om vi ikke pakker dem vekk, tømme gråvannstanken, tømme doen, skru av gassen, rulle inn strømledningen og markisen, feste sikkerhetsbeltene og starte bilen. Underveis i dag viser temperaturmåleren i bilen at det er 37 grader ute, det er i grunnen ganske varmt igjen, etter at vi har vært nede i behaglige temperaturer mellom 20 og 29 grader.

I Noosa finner vi en campingplass med basseng, og det beste av alt, det går turer til Fraser Island herfra! I morgen starter de faktisk opp igjen etter uværet. Man blir hentet kl. 06.00 om morgenen og kjører i 4WD busser langs stranden fra Noosa til Rainbow Beach og de er derfor ikke avhengige av at veiene i området er åpnet. Vi booker oss inn på campingen i 3 netter og booker samtidig tur til Fraser Island på torsdag. Det gleder vi oss til!

Bassengfasilitetene på campingen testes ut, det er deilig svalende. Godt også å slikke litt sol igjen. Det føles som vi har hatt regnvær i ukesvis, men det er faktisk ikke mer enn 3 dager i strekk, så vi har vel ikke lov til å klage. En liten tur inn til Noosa sentrum i kveld, det sies å være Australias Cannes og vi skjønner hvorfor.

Vi ser også flere spor etter uværets herjinger.

Ute ved surfernes strand får vi med oss det siste lyset fra solnedgangen og de ivrigste surferne ligger fortsatt ute i vannet og venter på de perfekte bølgene. De må ha godt nattsyn!

Bloggingen foregår ute i kveld, og Helge koser seg med å ta bilder med lang lukkertid. Kanskje dere får se noen resultater av det her på bloggen?

(Ja - her er månen sett fra Australia, og bilde av en palme som er tatt i stummende mørke med 30 sekunders lukkertid, se du stjernene som skinner over palmen?)

Vi hører froskene rundt oss og bølgene som ruller i det fjerne. Kanskje på tide å få seg litt søvn? I morgen skal vi utforske Noosa mer. Natta!

28.jan:Lys i tunellen.

Dagen i dag starter med lekser.  Det er jo en god ide når det er innevær.  Lavrans har ikke spesielt lyst til å ha skole i dag og parerer "Hva menes med en urbefolkning da Lavrans?" med "jo - det er folk som er født med klokker".  Det blir dagens stående vits og vi finner ut at samene nok er født med armbånds-ur".

Men været er rett og slett mye bedre.  Orkanen har gått gjennom byen i løpet av natta og slipper nå taket, det er helt tydelig.  Og kl. 11.00 ser vi solen igjen - det er ganske deilig!  Nå synes vi at det har vært nok regn.  Det har regnet 114 millimeter her i Brisbane i natt hører jeg de si på TVen, mens de i Lockyer Valley har falt 600 millimeter i natt.  Der sliter de med å bli kvitt vannet.

Etterhvert blir været MYE lettere og vi tar bussen ned til sentrum.  På bussen ser vi hvordan herjingene har vært - noen steder ser vi hele gater stå under vann og noen bekker er voldsomme.  En park er helt oversvømmet.  Et tre på buss-stasjonen har veltet med rota.  Over 1000 mennesker er reddet med helikopter i løpet av de siste døgnene.  Så selv om det vi ser lysere på livet nå er det store konsekvenser rundt oss.

Brisbane-elva er stor og møkkete.  Den har gått noe ned etter toppen i natt - det er tydelig å se, men en ny topp ventes i kveld.  Allikevel er det ganske fint å gå langs South Bank - parken.  Men mot elva er det sperringer så vi ikke skal gå helt ned til den og det er mye rusk og rask overalt.  Den kunstige beachen er faktisk åpen (det hadde vi ikke trodd!), og Lavrans og Torjus får seg et bad!

Så spiser vi en så stor lunsj at den også blir middag. Flott restaurant-område her på sørsiden av elva.  Vi får verdens beste hamburgere!  Forresten er det røykeforbud i enkelte gater, jeg har ikke sett dette hjemme.  Finnes det slike skilt i Oslo?

Jeg tror ikke det - og jeg tror det hadde vært problematisk å håndheve det også.  Jeg synes Australerene er veldig tro mot loven.  F.eks er det påbudt å bruke hjelm på sykkel.  Du får faktisk politiet på nakken om du ikke bruker hjelm.

Stor og møkkete elv og mye rusk og rask:

Hjemme igjen må Lavrans nedom poolen igjen, han er iallefall glad i å bade, og har blitt flink til å svømme!  Etterpå spiser vi bare litt eggerøre og toast - dagens lunsj holder godt!  Og så er det litt TV før kortspill og monopol igjen.  Det er australsk kokkekamp på TV - alle vi i bobilen følger spent med::

Samtidig med katastrofen har i Queensland og i New South Wales er Victoria herjet av skogbrann - de er vant til mye vær her...

27. jan: Brisbane i uvær

Mye vind og regn i natt.  Fortsatt trøstesløst vær, men vi er fornøyd med å ha kommet oss til et sted det kanskje går an å gjøre noe selv om det er katastrofalt vær.  For det er det faktisk.

Vi tar bussen ned til sentrum.  Det er gode bussforbindelser, men lite egnet å komme seg til og fra bussen, så vi blir rimelig våte.  Paraplyene vi kjøpte i går er allerede ødelagt - egner seg bedre som cisterne, de samler opp vann nå.  Det er ordentlige kastevinder her i utkanten av sentrum.  Vi er 12 km nord for Brisbane sentrum og har både strøm, vann, gode internettmuligheter og gode TV-signaler, bare ordentlig tilgang til nyheter om orkanutviklingen er god nok grunn til å være her i Brisbane.  Nede i sentrum er det åpent tross helligdag og vi får et inntrykk av byen.  Mange overbygde gater og handelssentrum under tak, det er bra.  Men når vi løper over brua over til South bank spyler bussene oss ned og Oswald vrenger paraplyene igjen, så vi er ganske våte når vi kommer inn på Queensland Museum.  Det er flere muligheter her, og vi går for "teknisk museum".  Det er aldri feil!  Bra her også, passer fint for alle 5 egentlig...  Torjus og Lavrans bygger buebro - som de gjorde i gamle dager.

På tilbakeveien virker det nesten som vinden har økt i stryke.  Etpar ganger virker det som brannvesenet står med fulle kraner og spyler vinduene på bussen.  Vinden og regnet kommer i bølger, av og til lite, av og till full åpning.  I et av kryssene er veien stengt pga oversvømmelse.

 Her måtte bussen snu, politiet dirigerte.  Bilen foran der er i alvorlig trøbbel:

Inne på campingen i kveld vil Lavrans gjerne spille tennis, gutten er iallefall morsom.  Tennis i kveld er i grunnen så uaktuelt som det kan få blitt...  Campingen vi er på ligger helt trygt og vi føler oss ikke truet, Elise har litt problemer med å sovne i natt.  Det uler og tuter ute, og det er sterke inntrykk på TV-skjermen. ABC-nyhetene har omtrent bare orkan-nyheter, og nå er vi faktisk midt oppe i det.

Det viser seg at konsekvensene her i Brisbane forventes å være mindre enn for 2 år siden, mens andre deler får større påvirkning av orkanen enn det var for 2 år siden - og da var det ganske ille.  Vi ser nå stadig bilder på TV fra områdene rundt, og spesielt i Bundaberg (4 timer nord for Brisbane) og i Gympie (2,5 timer nordover) er det dramatiske oversvømmelser.  Her i Brisbane slås det også katastrofealarm, det er mange som må flytte fra hjemmene sine og store områder står under vann, spesielt vest for byen.

Monopol i kveld.  Gjett hvem som vinner:

26.jan: Til Brisbane

Vi går ned til stranden og ser på bølgene.  Vannstanden er meldt en meter over normalt.  I tillegg storm! Det er varm vind og voldsomme bølger som slår inn mot land, ganske kult. Men vi kan jo ikke bade i dette greiene her:  Alle "Australia-day" aktiviteter her er avlyst pga været.  Ida snakket med noen musikere her i går kveld som stakk da - de risikerte ikke å bli sittende fast på Woodgate da veiene kanskje blir stengt pga vann.

Egentlig føler vi oss nå litt fastlåst.  Hva skal vi gjøre?  Vi vet at veiene nordover - der vi har kommet fra - nå er stengt pga flommen.  Elise vil veldig gjerne til Frasier Island - verdens største sandøy - som ligger rett utenfor her.  Og det vil jo vi andre også.  Men i dette været er det ikke mange ute-ting som er så fristende her på "landet".  Vi bestemmer oss derfor for å kjøre ned til Brisbane og bli der noen dager til være letter litt, det er bare 3-4 timers kjøring opp til Frasier igjen, og vi har ennå god tid synes vi.  Så vi kan "gjøre" Brisbane nå, det er sikker litt flere ting som vi kan gjøre der.  Før vi kjører tømmer Lavrans vaskevannet i bilen, han er skikkelig "møkkamann"::

Når vi kjører fra Woodgate er det rimelig mye vann.  Et sted går vannet over veien, og en fotograf fra lokalavisa skal ut og ta bilder av vannmassene. Slik så det ut litt lengre opp i gata.

Men vi kommer oss greit til Brisbane og tar inn på campingen før kl. 17.00.  OK det.  Lager middag på plassens kitchen-område - passer oss utmerket.

Humøret stiger og vi synes vi har funnet en løsning på hva vi skal gjøre i det begredelige været. TVen viser satelittoversikt over Orkanen "Oswald" og dens herjinger lengre nord. Litt dårlig bilde det her, men vi er midt i øyet på uværet akkurat nå:

Rett før vi legger oss er det oppholdsvær og Ida og Elise skal løpe ut for tannpuss.  Men da kommer det et skikkelig stormkast.  Og det er så vått at begge blir søkk våte på de 5 meterne de skal løpe! Oswald er ute og går!

Natta!

25.jan: Makadamia og fugler

Det var vått i natt også.

Vi kjører ned til Childers sentrum og spiser is.  Det er en av greiene her.  Childers er et lite tettsted; man skal spise isen fra de lokale ismakerene, gå på fugleparken og besøke "snakes downunder".  Slange-parken er stengt pga av vått vær, men isen skal vi da få ned og fugleparken besøkes før vi bestemmer hva vi skal gjøre de neste dagene. Isfabrikken Mammino er nok en liten lokal helt.  De har svært god is - det startet med at de begynte å blande inn makadamia-nøtter i isen.  Det er kjempegodt!

I fugleparken regner det også, men vi kommer oss gjennom på folkelig vis med paraplyer og tålmodighet.  Det er jo ganske fascinerende med alle de flotte forskjellige fuglene.  Det er få gjester her i dag, så innehaveren kommer og tar ut kakaduen "Charlie" som vi får holde og kose litt med.  Normalt vil nok flere fugler sette seg på oss, men pga regnet er det nok litt unntakstilstand i trærne også.

Både her og andre vi snakker med i dag anbefaler Woodgate ved kysten.  Vi setter derfor kursen ditover, til tross for at det kanskje er ennå dårligere vær der.  I morgen er det "Australia day", dvs deres 17. mai, og da pleier det å være ett eller annet arrangement. Og det er bare en god halvtime å kjøre, så vi prøver.  Dette skulle vise seg å være et rimelig dårlig valg.  Ikke pga stedet, det er nok kjempeflott i finvær, og det er mindre turister her enn de mest populære stedene, men der er jaggu meg litt av et vær.  Heldigvis ligger campingen litt i ly av været fra havet, men det blir middag i bilen, og det var egentlig ikke noe stort poeng å kjøre hit ned.  I kiosken hører vi at det er årets høyeste tidevann, og sammen med stormen kan det bli ganske kule bølger i morgen tidlig, så vi bestemmer oss for å stikke ned å se på bølgene i morgen tidlig.  Natta.

24.jan: Vann

Og vi som trodde vi hadde opplevd ordentlig regnvær før!

Kameraet ble ikke med bort til kitchen-området på campingen igår kveld fordi det øset ned.  Vi skjønte jo at det var monsunen som hadde nådd oss igjen, men visste ikke helt hvor mye den kom til å slippe ned.  Når vi kjørte fra campingen i morres stakk jeg innom resepsjonen og spurte hvor mye som hadde ramlet ned i løpet av natta; 140 mm! Pappa pleier å si at ei ordentlig rotbløyte er 30 millimeter tror jeg. Så her kan bøndene skru av vanningsanleggene for en stund nå.  Omregnet i snø blir det altså 1,4 meter.

Dette er tydelig å se når vi kjører videre sørover i dag.  Overalt er det mengder av vann.  Noen steder er det innsjøer som har blitt dannet i løpet av natta. Dette er etterlengtet her, temperaturen har falt fra noe over 30 til noe over 20 og jorda får vann.  Det er bare for turistnæringen det er litt synd, man kan ikke gjøre de samme tingene som med godvær. Men jeg vil jo tro bøndene synes det er litt vel mye.  Ida sier også at de fleste hun har snakket med sier "endelig har regnet kommet". Litt snodig - ikke sant.  Vi må legge til at det har vært ulidelig varmt i områdene rundt her i det siste, nesten som en trykk-koker som bare venter på at sikkerhetsventilen skal slå ut. Sydney hadde visst temeratur-rekord med 46 grader for noen dager siden!  Vi setter kursen mot Bundaberg-området og har egentlig tenkt å forsøke å få med oss skilpadde-egglegging i Mon Repos ved Bundaberg, men blir overbevist om at dette er en ganske dårlig idé etter et besøk på et turistinformasjons-senter.  Det er meldt om sterk vind og fortsatt mye nedbør langs kysten.  Frasier Island - som er vårt neste mål - er ikke det man reiser ut på i et slikt møkkavær.  Vi ombestemmer oss derfor og setter kursen noe innover i landet.

Overnatter på Sugar Bowl Caravan Park ved Childers. Her sier resepsjonisten at de venter 300 - 400 mm regn i løpet av noen dager.  Inne-aktiviteter med andre ord...

Torjus, Lavrans og Ida bader i bassenget før vi spiser middag.  Vannet er varmt, og luften er forholdsvis kald.  Deilig!

23.jan: Krokodillemøte

Elise og jeg starter dagen med en løpetur ut fra campingplassen i Coolwater. Ganske varmt  og solen steker på oss selv om klokken bare er kvart over åtte. Vi løper ned på stranden langs med noen mangrovetrær. På stranden er det ganske tungt å løpe for vi synker dypt ned i sanden for hvert skritt. Det blåser godt i dag og store bølger slår langt innover stranden. Vi snur når Elise synes hun ser et stort krokodillegap lenger borte på stranden, men det er nok heldigvis bare en gammel og grå trestokk. Fuglene vandrer og flakser rolig rundt stokken - det hadde de nok ikke gjort om det var en ekte krokodille. Fantasien er det ikke noe i veien med.

Etter frokost reiser vi til en krokodillefarm som ligger i nærheten. Det blir en spennende opplevelse. De har over 4000 krokodiller der. De vi får se er ville krokodiller som de av en eller annen grunn har måttet fange og flytte til farmen. I tillegg avler de opp krokodiller av eggene som disse krokodillene legger. På farmen får de kun lov til å lage produkter av skinnet til de krokodillene de avler frem selv, ikke av de krokodillene som er fanget inn.

Omvisningen starter først med at vi får høre sannheter og myter om krokodiller. Hvis man trenger å rømme fra en krokodille så er det kun en ting som gjelder: Løp så fort du kan rett frem og fortrinnsvis vekk fra krokodillen. Ikke løp i sikksakk og ikke klatre opp i et tre. Krokodillen veiver frem og tilbake med hodet når den angriper, så om du løper i sikksakk så er det større sannsynlighet for at den treffer deg enn om du løper rett frem. Klatrer du opp i et tre vil den gjemme seg under treet og ligge på lur til du ramler eller klatrer ned.

For mange år siden ble det funnet en skalle fra en krokodille som de har anslått full lenge til å ha vært 16 meter! Vi får se bildet av hodet til beistet. Gjennomsnittlig er fullvoksne hanner 4-5 meter og ca 350-400 kg. For hver meter de vokser så dobler de vekten sin. Hunnene er noe mindre enn hannene. Krokodillene blir kjønnsmodne når de er 15 år. En hunnkrokodille legger vanligvis ca 50 egg om gangen. Vi får også se en film om krokodillefarmeren og hvordan han fanger en vill krokodille.

Så er det tid for å hilse på krokodillene. En høne til frokost smaker godt. Fasinerende å se hvor kjappe de er og de tygger ikke mye på maten, sluker høna rett ned uten å tygge. De får ikke mer enn 1-2 høner om dagen, for ellers vil de ikke spise på mange dager eller uker. En krokodille kan faktisk klare seg i 12 måneder uten mat. Vi lærer også litt om hvordan vi kan se at det er krokodiller i et område. Saltvannskrokodillene lever ikke kun i saltvann, faktisk er de avhengige av å drikke ferskvann og trenger ferskvann for å legge egg. Derfor holder de seg mest i de delene av elvene hvor ferskvannet overtar for saltvannet. Når de er i saltvann er det normalt kun for å trekke langs kysten til et annet elveleie. Ferskvannskrokodiller lever kun i ferskvann, de er mye mindre enn saltvannskrokodillene og de er ikke farlige for mennesker.

Tilslutt får vi lov til å holde en liten krokodille. Den er to år og skulle egentlig vært mye større.  Alle får holde.  Elise synes krokodillen er søt!  Men hjemme hos oss blir det nok ikke krokodille som kjeledyr...

Etter krokodille-farmen kjører vi ned til Emu Park Beach og kjenner på bølgene.  Her kan vi faktisk bade i sjøen uten stinger-nett.  Kjempestore bølger slår mot land, og vannet er deilig og varmt.  Dette er rett og slett kjempegøy.

Middag her på campingplassen i kveld i et tropisk regnvær.  Det spruter ned som om himmelens sluser skulle vært åpne.  Det føles som om vi står midt i Vøringsfossen. Vannet flommer overalt, og froskene søker ly undertak.  Lavrans ble ordentlig god venn med en han fanget, så kveldens motto ble at Torjus har fugletekke, Elise krokodilletekke og Lavrans frosketekke.  Og vi som ikke skal ha hund en gang!  Stakkars små.

22. jan: Til Rockhampton

Litt pussig det her - her om dagen var vi på Rollingstone, og i dag retter vi nesa mot Rockhampton.  De må være musikalske her på østkysten?

Det er ikke all verden å skrive om dag, vi må ut av campingplassen kl. 10.00 og det gjør at vi kan kjøre ganske langt på dagtid.  Vi har et par stopper for mat og diesel og ellers er det største høydepunktet at Lavrans slår seg fullstendig vrang når vi bestemmer oss for å kjøre ned til Yeppoon (ved kysten) isteden for å slå leir i Rockhampton.  Vi tror det er mer å finne på der, bl.a. en krokodillefarm som er kandidat for besøk i morgen.

Forøvrig er lunsjen vår på siden av veien hvor 30 meter lange lastebiler dundrer forbi kanskje verdt å nevne - det røsker godt i bilen da!  Vi ser ikke "Road Trains" her, men de fleste langtransport-lastebilene er allikevel 30-40% lengre enn de vi ser hjemme.  Jeg har ikke målt de, men det er semi-trailere med en vanlig lang henger bak og deretter en superlang henger igjen. To ledd altså.  Vi spiser lunsj i bobilen ved hotellet i Koumala  og jeg stikker hodet inn på den lokale bula/hotellet/puben.  Ganske morsomt egentlig - der henger det utstilt lokale utstoppede dyr av alle slag, og noen av eierene sitter og drikker øl i varmen.  De venter nok på regnet overalt her, det har ikke satt ordentlig inn ennå.  Jeg spør hvor mange som bor her, og pensjonistene sier det er ikke snakk om så mange - de har store eiendommer alle sammen, og det virker som dette er stedet de samles.  Selv om hotellet nesten ligger oppå motorveien gjør det ikke noe - det er ikke allverdens trafikk.  Når jeg sier vi skal ned til Rockhampton parerer de avstandene her med at det er "bare rett nedi veien".  Det blir omtrent som å stoppe på Sokna og bli fortalt at Geilo ligger øverst i gata, det er enkelt å finne fram.

Kjører så ned til en camping ved Yeppoon.  Flotte bølger slår mot land og det er basseng på campingen her også.  Det benyttes mens jeg (far...) lager middag og mørket senker seg rundt 19.30.  I bassenget leker barna med tre andre jenter.  Elise har ikke mer enn stukket tærne ned i vannet før de blir invitert med på å leke "Marco Polo" - blindebukk under vann!  Gutta blir også med på det, det er kjempegøy.

Her er det - som stort sett alle andre steder - et lurveleven av av fugler.  Det er utrolig hvor mye de har å prate om, og hvor mange det er av de.  Dette har vi jo til tider i Norge også, men forskjellen er at her er de ikke i ferd med å samle seg for å trekke sydover.  De bare er så mange!  Elise sier at hun ikke tenker på at det er så mange fugler her - hun har bare blitt vant til det.  Og det er sånn med meg også - det er veldig hyggelige lyder.  Jeg synes jeg kjenner meg litt igjen i kollega Lisbeth som mener at man blir bare mer og mer glad i fugler når man blir eldre.

21.jan: Hårklipp

Lekser, hårklipp og Lagunen i Airlie Beach.

Etter egg- og baconfrokost er det tid for litt lekser.  Og så må vi bruke det flotte bassenget her! To bra sklier og et ganske stort basseng er det her.  Poolen er 32 meter på det lengste. Vi møtte et veldig hyggelig dansk par med to gutter her i går som gjør motsatt tur som oss, og er litt sammen med de i dag. Vi byttelåner reisebøker og barna har det morsomt sammen både i og utenfor vannet.  De tipser oss om Noosa og Tin Can Bay når vi nærmer oss Bundaberg/Frasier Island.

Vi tar bussen ned til Airlie Beach, det er bare 10 minutter.  Ida og Lavrans finner en frisør og blir riktig så tekkelige.  Vi finner alle sammen fram til Lagunen i Airlie Beach.  Her er det mange ungdommer og backpackere som har funnet fram og ligger og plasker i det enorme "bassenget".  Lagunen er en utendørs kjempeflott pool, kanskje 100 meter lang, kanskje mer.  Gå inn på Google Maps - tipper den er ganske synlig der.  Søk opp "Airlie Beach, Queensland, Australia".  Men de trenger pooler her i denne delen av Australia sommertid.  Sjøen anbefales ikke her oppe i nord pga alskens lurerirer.  Den største fienden vår er nok stingers (maneter) og spesielt "Box Jellyfish".  Selv om de store er sjeldne, er de svært farlige.  De små er også ille nok, spesielt for barn og andre utsatte grupper.  Og vi har ikke tenkt å ta sjansen på det.  Når vi kommer lengre sør blir det andre forhold og da kan vi bade i sjøen - tror vi...

Minigolf, tennis og utekino i kveld.  En spennende delfinfilm (passer jo bra når man er her i Australia) som gjør at barna heller blir sittende å se ferdig filmen enn å komme til bobil-middag.

Supert vær i dag, bortsett fra en ganske kraftig skur midt på dagen.  Tropene.  Det er OK.  Asfalten er tørr igjen etter 5 minutter uansett.

20.jan: Til Airlie Beach

Transportdag igjen.  Jeg hadde tenkt å hoppe bukk over Airie Beach - det er et ungsomssted visstnok, men vi skal allikevel ende opp på en riktig så fin Camping Resort like ved Airie Beach.  Rollingstone så noe slikt ut, fint var'e:

Bading i den flotte poolen på Rollingstone og litt lekser på morran. Før vi kjører fra Rollingstone kl. 11.30 får vi med oss et regnskyll (ja - vi er i tropene), innom Coles i Townsville og vips så har halve dagen gått.  Siden vi ikke orker å kjøre så mye på kvelden passer det fint med Airlie Beach-anbefalingen som jeg fikk på Rollingstone.  Fine veier og vi sluker unna omtrent 300 km på noen timer.  Det er fartsgrense 100 km/t her og doningen klarer det fint.  Finere vær idag - kanskje fordi vi har beveget oss sørover, kanskje tilfeldig.

Sukkerrør-plantasjer, fruktplantasjer og frodig jordbruk her langs kysten - selv om de nok ønsker seg mer regn - regntiden har nok latt vente på seg.  Vi er fortsatt i tropene!

Torjus er noe bedre i øret - hører fortsatt "ingenting" i følge han, men klager litt mindre.  Det betyr nok at han har mindre vondt.

Det er dermed Torjus sin fortjeneste at vi traff på en gammel nordmann her nede.  På veien skal Torjus få en paracet, og vi må stoppe på en bensinstasjon.  På denne stasjonen står det et stort norsk flagg og alle nordmenn ønskes velkommen inn for å slå av en prat med en gammel landsmann.  Einar Bekkemellom fra Otta er 82 år og rømte (som han selv sa) fra en båt som 20-åring. Siden har han bodd og jobbet i Australia.  Han er usedvanlig gjestfri og ber oss inn og vi får et hyggelig avbrekk med en nordmann.  Han har masse å fortelle og viser oss bilder han av en eller annen grunn har liggende.  Vi skriver hilsen i loggboka hans.  Huset hans har nesten knekt sammen etter forrige tornado - vi ser det tydelig...  Han forteller om og har bilder av slanger som har kommet inn i huset og om påfuglen som pleier å besøke han her nede, men ikke i dag.  Han har bilder av kjempekrokodiller (riktignok fra Afrika...) og forteller og viser bilder av digre dumpere som har hjul så store at senter i felgen er høyere enn Einars lengde.  Og han er lang!  Lang, og senete, og huden bærer preg av en sterk mann som hadde mye muskelmasse.

Vel vel, vi ender opp med at vi går derfra med en norsk brunost i handa, han får de tilsendt av en slektning, men han liker den ikke.  Den er iallefall produsert av Tine.

Frk. GPS tar oss pent og rolig ned til Campingen ved Airlie Beach og vi får til et kveldsbad i poolen, rekker ute-kinoen (ganske kult egentlig med stooor utekino ved skumring og 30 graders vært i tropene) og spiser Taco i bobilen før vi sovner foran "Batman" i Bobilen. Det er vel på sin plass å lære litt om Batman på en dannelsesreise?  Jeg kjøpet nemlig etpar DVDer av en camping-nabo oppe i Cairns som hadde startet bok- og DVD-salg etter at han startet sitt nye liv som reisende for 6 år siden når han ble kreftsyk.  De er veldig lett å komme i kontakt med folk her...

19. jan: Øreverk og fuglepark

Torjus våknet i natt med vondt i øret.  Det har kanskje blitt for mye dykking og for lite Møllers Tran?  Etter at Elise hadde øreverk for etpar år siden husker vi godt hvor hjertelig vondt det var, så vi er litt usikre på hvordan dette vil påvirke turen vår.  Men vi får gjennomført dagens plan ved hjelp av paracet og litt omsorg.

Sprut regn i dag, vi er virkelig i tropene.  Litt snodig å ha 30 graders varme og regn eller tåke, det blir veldig klamt.  Vi tar bilen opp til Freshwater stasjon i morres, her kan man starte på en slags museumsjernbane som går opp i fjellet til en gammel gullgraverlandsby som heter Kurunda.    Jernbanelinjen regnes som et ingeniør-mesterverk, og var nok grensesprengende når den ble bygget for 130 år siden, men barna synes denne turen egentlig var ganske kjedelig. Det er utelukkende turister ombord - det virker iallefall slik - og dessverre lite utsikt pga gråvær.  Om det hadde vært klart ville en kunne se langt utover havet, det hadde nok vært flott.  Toget snirkler seg gjennom regnskogen og stopper for at vi skal kunne se på etpar fossefall som faktisk er veldig flotte.  Dette er jo rene Flåms-banen.

Oppe i Kuranda er det mye lokal kultur som tilbys turistene, men mer interessant er fugleparken.  Det er nok den vi kommer til å huske fra Kuranda - mange flotte, morsomme, "tamme" og store fugler som vi kan både se på og mate.  Noen lander på hodet ditt, noen på armen og får mat.  Barna synes det er veldig morsomt.  Torjus er rene dyrepasseren, flere setter seg på han samtidig, og han påstår selv han har fått en ny venn for livet.  Den satte seg på han når vi kom, og gikk ikke av før vi måtte forlate manesjen.  Mens Lavrans forsøker seg som Papageno  da han prøver å fange en fugl som sitter på hodet hans.  Det er ikke vanskelig, men den vil helst være sin egen herre og tar vingene fatt når Lavrans skal se nærmere på den.  Lavrans er kanskje den mest uredde av de tre på flere måter, men når det gjelder ufarlige dyr har han få hemninger.  Det er jammen bra han er redd krokodiller og slanger!

Ned fra Kuranda bygget de for 15 år siden en gondolbane som bokstavelig talt går over regnskogen.  Fortsatt regn og tåke, men det er en imponerende opplevelse å sitte i en liten gondol og sveve over regnskogen.  Tilsammen fraktes vi ca. 7 km i gondol - så det er ganske langt.  Jeg får helikopter-fornemmelse.  På de høyeste var vi kanskje 70-80 meter over bakken...

Etter å ha blitt kjørt i buss tilbake til Freshwater stasjon og bilen, tar vi fatt på turen sørover.  Til Townsville.  Vel, vi kom ikke riktig til Townsville, men til Rollingstone.  Det høres ut som noe Mick Jagger har funnet på, men det er altså ei lita grend i Queensland.  Det ligger en stor Camping Resort der som vi har tenkt oss til og ved ankomst er damen som svarer på "Night Bell" sånn passe fornøyd med å bli kalt ut av nok en Campingbil.  Men det er et flott sted, vi finner fram til en "powered site", pusser tenner og legger oss.  Torjus som har sittet foran når vi kjører nå fordi det er litt bedre sete og han er litt syk finner også etterhvert roen og sovner.

Forresten må jeg nevne at når vi stoppet for å spise en slags middag på McDonalds i Ingham så vi noen fugler som fløy over bilen - som Torjus mente var flaggermus.  Jeg bestrider dette, men damene som snart har fortært dagens BigMac bekrefter at dette er "fox-bats"; Flagger-rever.  Til å være flaggermus er de kjempesvære, vingespenn på 60 cm?  Kanskje vi ser de senere også.