7.feb: Koselige Bellingen og Great Dividing Range

Transportdag i dag, men vi legger turen inn i landet og over Great Dividing Range.

Selvfølgelig klarer vi ikke å komme oss opp så tidlig som først planlagt i dag, men det blir ikke så skrekkelig sent heller. Elise og jeg får oss en joggetur ut på utsiktspunktet like utenfor Sawtelle. Her er det bodyboardere på den ene siden av klippene og surfere på den andre siden av klippene. Noen svømmere har funnet seg noe halvsmult vann å svømme i. Et avstengt rock pool som naturlig fylles av bølgene har de her også. Flott utsikt i begge retninger er det her, men vi lar oss ikke forstyrre på løpeturen så veldig lenge før vi snur og løper tilbake. Godt å få trimmet litt.

Bellingen er første stopp. Et koselig lite tettsted med allsidige butikker som selger nytt og brukt om hverandre. Kafèer i gjenbruksstil og gammel stil, med salg av gjenbruksting og antikviteter i den ene delen og salg av moderne kaffe og kaker i den andre delen av lokalet. Et sted som har beholdt sin sjarm med lave bygg, nydelig beplantning og koselig handlesentrum. Etter litt shopping og et kafèbesøk, ruller bilen videre mot fossefallene i Great Dividing Range (en fjellkjede som strekker seg langs størstedelen av østkysten).

Vi passerer noen fossefall på veien, og de er ganske mektige nå som det er mye vannføring i elvene og bekkene etter uværet. Mellom Dorrigo og Armadale kjører vi også utom Australias nest høyeste fossefall; Wollomombi Falls på 260 meter. Wollomombi er aboriginal og betyr der to elver møtes. Wollomombi Gorge er en stor kløft som åpner seg i det slette høylandet i Great Dividing Range. Fossen og kløften minner om Vøringfossen i Hardanger og er et flott syn. Vi svinger utom et annet flott utsiktspunkt like ved og på veien ser vi en wallaby og en liten wallaby-unge som koser seg i gresset. Forøvrig synes vi dette nest høyeste fossefallet i Australia er lite profilert og dårlig merket før vi plutselig er der og de har tilrettelagt med informasjonsplakater, rasteplasser og griller

Etter en lunsj her ruller bilen videre nedover fra Great Dividing Range mot Armadale og Tamsworth hvor vi har ordnet med campingplass. Middag ute igjen, nydelig solnedgang og deilig å lage mat og sitte ute:

 I morgen blir det en ny kjøredag.

6.feb: Big Banana

Creek'en (bekken) i Sawtelle og The Big Banana er høydepunktene i dag.

Vi starter dagen rolig i dag. Helge og Elise rusler bort til slakteren 5 minutter nede i gaten og kjøper bacon. Det blir egg og bacon til frokost her i parken i Sawtelle. Passer igrunnen bra på en helt vanlig onsdag (ja, for det er onsdag i dag?). Parken er også tilrettelagt for campingturister, som oss, med vann og strøm. Kommunen eier parken og vedlikeholder parken, mens det er noen som driver selve campingplassen for kommunen. Kommunen har diverse gartnere som ser etter at busker og trær har det bra. Vi har fått mye grønt areal nesten for oss selv, så det betyr nok at sommerferien er over her. Lavrans kommenterte også at det ser ut som en botanisk hage her, med mange forskjellige trær og busker.

Vi rusler på den tilrettelagte stien langs bekken like innenfor sandbanken som bølgene slår mot. Idyllisk, nesten som en øde øy. Vi treffer på en mann som luker ugress, han forklarer at det var en dame som tok med seg planten fra England en gang i tiden og at den derfor ikke høre til her og skal lukes vekk. For meg ser det ut som noen fine, søte  blomster som hører til her, Elise kommenterte også de søte blomstene 5 minutter tidligere. Vi snakker litt mer med mannen og får noen tips om hvor det kan være fint å reise videre på veien til Sydney.

Lavrans, Elise og jeg vil gjerne bade i bekken som er ganske stri og har en del vann nå, mens Torjus og Helge vil rusle inn i sentrum og gå på cafè. Alle får vi det som vi vil og vi deler oss en liten stund.

Tilbake på campingen finner Lavrans en stor øgle oppe i et tre.  Pappa pappa, jeg er sikker på at det er et stort dyr her, sier han.  Og han har rett.  Vi satser på at det ikke er farlig, men det er litt skummelt at det bare er 15 meter fra bilen:

The Big Banana er neste mål. Vi har hatt lyst til å besøke en fruktgård på veien, men har ikke fått det til å passe tidligere. Nå ligger det en bananfarm en halvtime unna og som tar i mot besøkende. Ikke vanskelig å skjønne at vi har kommet rett når vi ser den store betongbananen som man kan gå gjennom ved inngangen. Farmen heter The Big Banana og viser seg å være vel så mye en fornøyelsespark som en bananplantasje. De har riktignok mange banantrær og dyrker og selger bananer, men de har også en skøytebane, en dropsfabrikk, en slags bob-bane, en vannpark og en "sky-walk" over banantrærne og et opplevelsessenter om banandyrkingen. Vi kommer såpass sent på dagen og mannen i luken forstår at vi ikke kommer til å ha så mye utbytte av en film om bananens historie på engelsk og tilbyr oss å få lov å gå en rundtur mellom bananplantene og innom bananpakkeriet helt gratis. Det er hyggelig av ham. Vi ender opp i cafèen og kjøper oss hver vår frosne banan med sjokoladetrekk og nøtter eller strøssel på. Det smaker godt (i hvertfall synes Elise, Helge og jeg det). Deretter er det tur med bob-banen for alle (nesten; jeg blir igjen i bunnen av bakken som fotograf).

Et bad i det offentlige utendørs svømmebassenget blir det på oss før vi spiser deilig BBQ-middag. I det mørket faller på er fuglelydene sterke og mange. Noen kokaburraer skvaldrer masse: "ko, ko, ko, ko, ha, ha, ha, ha, ha, iahaaaa, skriik" eller noe sånt. Det høres ut som noen som får latterkrampe. Elise prøver å fange opp lydene med filmkameraet, men det er ikke lett. Så er det natta igjen.

5. feb: Hippiebyen Byron Bay

Byron Bay i sol og regn og Australias østligste punkt.

Elise og Helge står opp først og sniker seg til en rolig lang løpetur ut til fyret på fastlands-Australias østligste punkt. Det er mange andre ute og løper her og det er en fin tilrettelagt treningsrute i kupert terreng langs stranden og ut til fyret. Nesten ute ved fyret møter de også på en wallaby som sitter helt uanfektet i gresset mens de passerer.

Barna løper ned til stranden for å vasse ved badevakten, mens vi pakket bilen. Da jeg skulle rusle etter, kom det en skikkelig regnskur og vi blir rett og slett våte. Vi er alene på stranden med badevakten, men litt regn stopper ikke oss fra å bade i bølgene. Det er ikke så store bølger her for her er det langgrunt og bølgene bryter lenger ut, men det er likevel vanskelig å holde seg mellom badevaktsflaggene på stranden for det er litt bølger og mye strøm. En gang må badevakten faktisk ut å hente inn Elise og Lavrans som har blitt trukket vekk til et litt dypere parti. Lenger bort og ut ligger surferne å venter på de perfekte bølgene. De lar seg heller ikke stoppe av litt regn. Solen kommer tilbake og folk trekker til stranden for å bade.

Vi rusler litt i Byron Bay township, som er helt motsatt av Surfers Paradise. Her har de protestert mot masseturismen og rikmannsstempelet som Surfers Paradise og distriktet der har, med høye hus langs strendene. Her i Byron Bay har de forbudt høye hus, så her er det lave 2 etasjes bygg, hippiene og surferne som har fått råde grunnen her. Stemningen er roligere her og det er en koselig liten by.

Vi får shoppet litt og spist litt her, før vi går en 4 km sløyfe ute ved fyret. Og hva får vi se langs kysten? Mange delfiner leker seg i bølgene like utenfor. Et flott syn! Etter en god oppovertur kommer vi endelig til Australias østligste punkt på fastlandet, og like ovenfor ligger fyret. Her oppe er det flott utsikt over en dramatisk kystlinje. Bølgene etter uværet setter fortsatt sitt preg på kysten. I det vi kommer tilbake til bilen starter et skikkelig regnskyll.

På tide å forflytte seg igjen. Vi setter oss i bilen og kjører 3 timer sydover til et lite sted som heter Sawtelle. Det skyller regn over oss store deler av turen. vi merker at vi har skrudd klokken en time frem og at vi beveger oss sydover for nå er det lyst minst en time lenger, men likevel rekker det å bli mørkt før vi kommer frem. GPS-damen spiller oss igjen et puss og mener at vi er fremme selv om det ikke er tegn til campingplass  når hun sier vi er fremme. Vi kjører litt til og spør oss for. Da blir vi møtt med latter og at campingen er 40 meter lenger ned i veien....

Sen middag med taco i kveld før vi stuper i seng alle mann.

4. feb: Delfiner

Delfiner i Sea World og flytting av grenser.

Nok en fin dag i Biggera like ved Surfers Paradise og vi klargjør bilen for en ny forflytning. Torjus og Lavrans leier seg hver sin Go-Kart sykkel og kjører glade og fornøyde rundt på hver sin 4-hjuls tråbil i en time før vi drar. Elise går rundt og tar fine bilder av campingens fasiliteter. Ikke alle campingplasser har 3 basseng og 4 boblebad slik som denne. Nå er vi klare for Sea World i Surfers Paradise!

Parkeringsplassen på Sea World er heldigvis ikke like full som parkeringsplassen var på Wet'n'Wild i går, men så er det også blitt mandag og skoledag igjen.

Vi kommer oss inn og starter med å se et delfinshow. Fantastisk hva de trener delfiner til å gjøre av hopp og bevegelser i vannet, både enkeltvis og synkront med andre delfiner.

Etter å ha sett dette showet er barna helt enige om at de gjerne vil klappe en delfin, men for å få til det må vi kjøpe noen svært dyre tilleggsbilletter. Familieeventyret med delfiner er dessverre utsolgt, og det er kun noen få billetter igjen til vokseneventyret og barneeventyret med delfiner. Barna bestemmer seg for at det er dette de vil bruke pengene de fikk til jul og oppsparte midler til, og vi er enige i at vi nå ikke skal påvirke dem til å være "fornuftige" denne gangen. Helge følger Lavrans til barneeventyret, mens vi andre 3 deltar sammen på vokseneventyret med delfiner. Vi får klappe delfiner mens vi er i vannet, vi lærer litt om delfinene og at de kan svømme ned til 500 meters dyp og at de kan være 10 minutter under vann.  Så får vi klappe dem overalt unntatt i hodeområdet som er svært følsomt og huden kjennes som gummi. Kommandoer får vi være med å gi og vi "danser" med dem. Lavrans er litt bekymret for at han er den eneste som ikke har fått svømme med delfinene, men vi kan berolige ham med at vi heller ikke fikk gjøre det. Han fikk imidlertid mate delfinene noe vi ikke fikk! Et minne for livet for oss alle.

Store haier, reef sharks, haiegg, sjøstjerner og rokker har de også i Sea World, samt "korallrev" med tilhørende fisker. Vi ser igjen flere av fiskene vi har møtt ute på revet. Små pingviner og store isbjørner har de også. Det er merkelig at vi må til andre siden av kloden for å se levende isbjørn for første gang, det er jo nesten så langt unna isbjørnens naturlige leveområde det går an å komme! Varmere enn de er vant med er det her, det er ikke mange dagene i året de får tilnærmet den lufttemperaturen de er vant med.

Pelikanene er et mye mer naturlig innslag i en sjødyrepark i Australia. Dem er det mange av her, det er store fugler med store nebb og den ene lufter nebbet sitt!

Ikke nok med at det er mange dyr her, men det er også svampebobavdeling, dinosaurøy, tømmerrenne og berg- og dalbaner. Torjus som normalt ikke er så ivrig på berg- og dalbaner, flytter noen grenser i dag og prøver seg på både tømmerrenna og "vannscooter"-berg- og dalbanen. Loopen lar både han og Lavrans være.


Mette av inntrykk kjører vi gjennom Surfers Paradise. Vi må bare stoppe for å prøve pariserhjulet. Det løfter oss 60 meter over bakken og likevel ser vi opp på de høye husene rundt oss, men utsikten er fantastisk. Etter 5 runder i pariserhjulet ruller vi videre langs kysten før vi bare må ta en liten stopp og rusle en tur på stranden. Det er rene motorveien for gående.

Så kjører vi videre og vi kommer til Byron Bay i New South Wales etter at det har mørknet, finner plassen vi har fått tildelt på campingplassen og låser bilen for å gå til tettstedet for å få oss mat. Jeg spør når de stenger og får til svar at de stenger 21.30 og jeg kommenterer at da har vi god tid til å spise for min klokke er litt over 20, inntil jeg skjønner at vi er i New South Wales og antagelig skulle ha stilt klokken 1 time frem. Hva er vitsen med å spørre når de stenger når jeg ikke vet hva klokka er? Uansett stenger de likevel ikke før vi har fått så mye mat vi trenger!

3. feb: Wet'n Wild

Vann for alle pengene i dag.

Nok en fin morgen og ikke så forferdelig varmt her nå. Temperaturen begynner å bli behagelig og vi drister oss til å skru av air condition i bilen og heller lufte gjennom vinduene. Deilig å slippe støyen fra air conditionanlegget på taket av bilen en liten stund. Etter frokost "må" barna "bare" ha en runde minigolf før vi setter i gang dagen for alvor, Helge fikk bare så lyst til å vaske tøy og jeg fikk behov for å rydde, feie og vaske gulvet i "huset vårt". Fort gjort å vaske og tørke tøy her, og det er ikke lange stunden på å gå over gulvet her. Så er det på tide å legge en slagplan for dagen. Her er noen av naboene våre forresten:

Her i nærheten a Surfers Paradise er det ikke tvil om at mange rike Australiere har funnet veien. Ikke det at vi ser så mange mennesker som ser ustyrtelig rike ut, men det er utrolig mange fornøyelsesparker å bruke penger på her: Movie World (Warner Brothers), Sea World, Wet'n'Wild, Outback Australia, Frozen World, Dreamworld og så videre. Vi velger oss derfor Wet'n'Wild som er et kjempestort badeland for store og små, siden det er fint vær i dag. Det viser seg fort at det ikke bare er oss som har tenkt at det er fint med badeland i dag siden det er søndag, det er lange køer til mange av de morsomste skliene og aktivitetene, så vi får ikke gjort så mye som vi hadde lyst til. Elise ventet i 45 minutter på en sklie hun ikke synes var noe morsom likevel. Kjedelig. Elise, Torjus og Lavrans setter seg opp på en Body Board halvtime og den siste halvtimen før stengetid får de flere ganger etter tur prøve seg på å ligge på brett på en "bølge". De får det etterhvert veldig bra til alle 3. Dessverre har vi ingen bilder i dag.

Når vi ikke fikk sklidd nok i Wet'n'Wild i dag, fant vi ut at vi fikk ta boblebad og skli i sklien i et av bassengene på campingplassen mens Helge ble den heldige vinner av å grille middag til oss andre. Her er det ikke kø i sklien eller i boblebadene i hvert fall! Barna og jeg utforsker campingplassen og oppdager at det er flere morsomme spill montert på bakken rundt på campingen. Disse må vi bare prøve ut. Mens vi rusler rund ser vi store flaggermus som flyr rundt mens det mørkner og vi kjenner den sterke lukten av sjasmin som preger hele campingplassen. Lukten kommer spesielt sterkt frem når mørket faller på.

Planene legges for i morgen; ny fornøyelsespark, bading på Surfers Paradise (håper vi) og antagelig så går turen videre sydover etter det. Vi får se i morgen!

2. feb: Steve Irwin's Australia Zoo

Store bølger igjen og australske dyr som hovedtema i dag.

Bading i bassenget på campingen i Caloundra var første post på programmet i dag, dvs. Helge fikk sneket inn en joggetur før det. Etter utsjekking fant vi fram til Kings Beach i Caloundra. Der er det både badevakter på stranden, vannpark og et saltvannsbasseng, men "no lifeguards on duty" i bassenget. Alt er selvfølgelig gratis. Imidlertid fristet bølgene mest siden det var badevakter på vakt. Solskinn og stooore bølger helt inn på stranden, kan vi ha det morsommere i vannet enn det? Ja, Helge er ikke overbevist om at det er morsomt, men barna og jeg synes det er veldig gøy å bade i bølgene. Helge snakker litt med den ene badevakten. Han er ikke mer enn 13 år gammel og er nok læregutt foreløpig, men han forteller at det til vanlig er mye klarere vann her selv om det er bølger her. Orkanen som passerte forrige helg forårsaker fortsatt store bølger og opprørt, grumsete vann.

Turen går videre til Australia Zoo. Dette er dyreparken som krokodillefangeren og villdyrforkjemperen Steve Irwin har utviklet til det den er i dag. Han ble først kjent gjennom mange TV-program og filmer om krokodiller og andre farlige australske dyr som av forskjellige grunner måtte fanges og hjelpes. Dyreparken overtok han og kona fra foreldrene hans og utviklet videre. Steve Irwin døde for noen år siden av at han ble stukket av en rokke, mens han var på oppdrag i havet. Akkurat det har nok bidratt til at Australia Zoos popularitet har økt. Han fikk også realisert sin drøm om et villdyrsykehus hvor de kan hjelpe skadede og syke dyr. Sykehuset er minst like godt utstyrt som et sykehus for for mennesker.

Vi besøkte først dyreparken med saltvannskrokodiller, ferskvannskrokodiller, koalaer, wombats, tasmanske djevler, slanger, øgler, landskilpadder og kenguruer. Dyreparken har også elefanter, tiger, sjiraffer og andre dyr som ikke akkurat er australske. Etterpå besøkte vi villdyrsykehuset, der de for øyeblikket hadde koalaer, possums og nebbdyr med forskjellige skader og sykdommer som ryggbrudd etter bilpåkjørsel, brudd etter fall fra tre, syster og diabetes. Kuvøser har de  og operasjonssalen så ut som en hvilken som helst sykehusoperasjonssal, bare at operasjonsbordet var mindre. Jeg tror nok ikke de legger krokodillene på det bordet!

På tide å finne en ny campingplass, fortrinnsvis på "the Gold Coast", vi sikter oss inn på Treasure Island i Biggera Waters like syd for Brisbane. På vei fra Australia Zoo passerer vi Glass House Montains som er så karakteristiske at vi bare må kjøre innom utsiktspunktet. GPS damen blir selvfølgelig frustrert når vi tar sånne avstikkere og prøver å få oss til å snu, men vi gir oss ikke.  Utsikten til Glass House Montains er flott fra utsiktspunktet, terrenget rundt utsiktspunktet er helt flatt med unntak av de karakteristiske fjellformasjonene som stikker opp her og der i ring rundt oss. De er etterlevninger etter et gammelt vulkankrater og navnet fikk de av James Cook som synes de lignet på glassblåserhusene i hans landsby i England.

Så er vi på sporet igjen og GPS-damen blir mindre frustrert, men finner ut at hun skal ta igjen litt med oss i Brisbane og sender oss ut på meningsløse avstikkere et par steder.  Torjus tar også noen kule bilder med lang lukkertid mens vi kjører, ble de ikke tøffe:

Vi tar igjen med å følge skiltingen til gullkysten og sammen finner vi frem til målet. Campingen har 3 basseng, 2 boblebad-anlegg, mini-golf, tennis og mye annet moro. Barna og jeg finner det ene bassenget og koser oss der en stund. Noen jenter vil ha med Elise, Torjus og Lavrans på Marco Polo (blindebukk i vann) og de har det gøy frem til Helge gir beskjed om at middagen er klar.

God natt!

1.feb:Sunshine Coast

Kyststripen nord for Brisbane har de lokale vært frekke nok til å kalle Sunshine Coast.  Akkurat som solen bare skinner her.  Slik ser kyststripa ut:

Men når sant skal sies, så ble vi alle litt solbrente i dag, så Sunshine Coast er kanskje et OK navn?  Ida og Elise var spreke og løp en tur på morningen, det er ikke dårlig i denne varmen.  Men skal man løpe, må man gjøre det tidlig - eller sent!  Etter frokost ble det et slag biljard og et bad i poolen på gutta (ja - det høres jo bra ut - ikke sant). Deretter utsjekking og så reiste vi til andre enden av Noosa for å erfare hvordan kysten ser ut og kanskje gå en tur i regnskogen.  Stooore bølger slår inn mot land, og det er ikke aktuelt å bade her.  Men litt vassing er jo morsomt, det er ikke sååå farlig.

Vi kan jo grave ned føttene i sanden:

Å nei - pass opp for bølgene!

Vi gikk en liten tur i regnskogen innenfor stranden og forsøkte å finne ut hvordan "devils kitchen" "hells gate" og andre formasjoner på kystlinjen så ut.  Etter at Noosa ble "oppdaget" av surferne har de funnet bra navn på svært så lokale steder.  I Devils Kitchen slår bølgene inn i en kløft og det er tydelig at han bruker mye såpe og kraft når han vasker opp!  Rent blir det iallefall...

På fjellene utenfor brekker sjøen inn og slår av og til så høyt at det er nesten skummelt.  Kanskje 20 meter:

Her er bølgene for kraftige for bading, og det er ikke badevakter her, så vi setter snuta sørover og forsøker å finne et annet sted vi kan bade. Men det viser seg at det rett og slett er for store bølger og for farlig å bade langs hele Sunshine Coast i dag.  Vi ender derfor opp med å kjøre mot en tilfeldig valgt by langs kysten og finner en flott campingplass ved Caloundra.  Der er det pool på campingplassen.

Caloundra er en flott by, men større enn Noosa.  Jeg føler fortsatt at jeg er ved den franske riviera, og det er fancy restauranter og en flott beach midt i byen.  Vi går ned til sentrum - og spiser ute på italiensk restaurant i kveld.  Deilig!